Joseph Pulitzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph Pulitzer
JosephPulitzerPinceNeznpsgov.jpg
Født 10. april 1847
Makó
Død 29. oktober 1911
Charleston
Gravlagt Woodlawn gravlund
Barn Ralph Pulitzer
Parti Det demokratiske parti, Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Joseph Pulitzer, opprinnelig József Pulitzer (født 10. april 1847 i Makó i Ungarn, død 29. oktober 1911 i Charleston i Sør-Carolina i USA) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joseph Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en katolsk tysk mor i Makó nær Szeged. Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.

Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uakikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India. Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nosdtatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrig.

Karriere i USA[rediger | rediger kilde]

Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrig som kavalerist. Han var innrullert i 1.New York kavalleri-regiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere. Pulitzer kunne gjøre seg vel forstått på tysk of fransk, men knapt i det hele tatt på fransk.

Etter krigen hadde han en rekke leilighetsjobber, blant annet som koffertbærer og kelner, og ble amerikansk statsborger i 1867.Da hadde han imidlertid tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.

Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin uddannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.[1]

I 1878 kjøpte han et par aviser i Saint Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget inflytelsesrikt presseorgan.

Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistik, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare. Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet. Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også , at han generelt ikke var vel ansett blant kollegaer, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistik.[1]

Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx, New York City.

I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.

Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Katja Behling: Trophäe der Publizisten. Der Mann hinter der Auszeichnung. In: Aufbau. Heft 11, 2008, S. 15–17.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.