Joseph Pulitzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Pulitzer
JosephPulitzerPinceNeznpsgov.jpg
FødtJosef Pollitzer
10. april 1847[1][2][3][4]
Makó
Død29. oktober 1911[1][2][3][4] (64 år)
Charleston[5]
Gravlagt Woodlawn gravlund
Far Philip Pulitzer
Søsken Albert Pulitzer
Barn Ralph Pulitzer
Beskjeftigelse Politiker, forfatter, forlegger, journalist
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Signatur
Joseph Pulitzers signatur

Joseph Pulitzer (opprinnelig József, født 10. april 1847 i Makó i Kongedømmet Ungarn, død 29. oktober 1911 i Charleston i Sør-Carolina i USA) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en ungarsk-jødisk mor i Makó nær Szeged.[6] Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.

Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India.[7] Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.[8]

Karriere i USA[rediger | rediger kilde]

Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.

Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner.[9] Han ble amerikansk statsborger i 1867.[10] Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.[10]

Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.[11]

I 1878 giftet han seg med Kate Davis og fikk syv barn sammen med henne: Ralph, Lucille, Katherine, Joseph Jr., Edith, Constance og Herbert.[7] Samme år kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.[12]

Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.[trenger referanse] Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet.[13] Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også , at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.[11]

Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.

I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.[14]

Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Joseph Pulitzer, biography/Joseph-Pulitzer
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Joseph Pulitzer, pulitzer-joseph
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Joseph Pulitzer, 842
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Topping, Seymour. «Biography of Joseph Pulitzer}». www.pulitzer.org (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  7. ^ a b «DOCUMENTAR: 170 ani de la nașterea publicistului și editorului Joseph Pulitzer – AGERPRES». www.agerpres.ro (rumensk). Besøkt 31. juli 2019. 
  8. ^ Hamburg, Hamburger Abendblatt- (27. oktober 2001). «Das Erbe des Joseph Pulitzer». www.abendblatt.de (tysk). Besøkt 31. juli 2019. 
  9. ^ Whyte, Kenneth (1. mai 2009). The Uncrowned King: The Sensational Rise of William Randolph Hearst (engelsk). Catapult. ISBN 9781582439853. 
  10. ^ a b Morris, James McGrath (9. februar 2010). Pulitzer: A Life in Politics, Print, and Power (engelsk). Harper Collins. ISBN 9780061969508. 
  11. ^ a b "Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.
  12. ^ «On This Day:  December 28, 1901». movies2.nytimes.com. Besøkt 31. juli 2019. 
  13. ^ «Yellow Journalism: The 'Fake News' of the 19th Century». The Public Domain Review (engelsk). 21. februar 2017. Besøkt 31. juli 2019. 
  14. ^ BOYLAN, JAMES (2003). Pulitzer's School: Columbia University's School of Journalism, 1903-2003. Columbia University Press. doi:10.7312/boyl13090. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Katja Behling: Trophäe der Publizisten. Der Mann hinter der Auszeichnung. In: Aufbau. Heft 11, 2008, S. 15–17.