Joseph Pulitzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph Pulitzer
JosephPulitzerPinceNeznpsgov.jpg
Født 10. april 1847
Makó
Død 29. oktober 1911 (64 år)
Charleston
Gravlagt Woodlawn gravlund
Barn Ralph Pulitzer, Joseph Pulitzer, Jr.
Yrke Politiker, skribent, forlagssjef, journalist
Parti Det demokratiske parti, Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Joseph Pulitzer, opprinnelig József Pulitzer (født 10. april 1847 i Makó i Ungarn, død 29. oktober 1911 i Charleston i Sør-Carolina i USA) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en katolsk tysk mor i Makó nær Szeged. Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.

Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India.[trenger referanse] Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.

Karriere i USA[rediger | rediger kilde]

Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.

Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner.[trenger referanse] Han ble amerikansk statsborger i 1867.[trenger referanse] Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.[trenger referanse]

Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold.[1]

I 1878 kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.[trenger referanse]

Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.[trenger referanse] Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet.[trenger referanse] Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også , at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.[1]

Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.

I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.[trenger referanse]

Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Katja Behling: Trophäe der Publizisten. Der Mann hinter der Auszeichnung. In: Aufbau. Heft 11, 2008, S. 15–17.