Joseph Joos
| Joseph Joos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1878[1][2] Wintzenheim[1] | ||
| Død | 11. mars 1965[2] (86 år) Sankt Gallen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, snekker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Joseph Joos, også Josef, (1878–1965) var en tysk journalist og politiker som representerte Deutsche Zentrumspartei.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Joseph Joos ble født 13. november 1878 som ett av fem barn i Wintzenheim, nær Colmar/Alsace. Etter læretiden som modellsnekker, gikk han på jobb som redaktør for Oberelsässische Landeszeitung i 1901. I løpet av denne tiden fant den trofaste katolikken sitt politiske hjem i tysk Senterpartiet. Etter litt videre opplæring ble Joos senere redaktør ved Westdeutsche Arbeiterzeitung, høysirkulasjonsorganet til de katolske arbeiderforeningene, og i 1905 ble han til og med redaksjonssjef. I 1919 var Joseph Joos medlem av Deutsche Zentrumspartei i nasjonalforsamlingen i Weimar. Han tjenestegjorde deretter i Reichstag til november 1933. I tillegg til sin politiske aktivitet var Joos involvert i de katolske arbeiderforeningene, som tidlig drev kampanje mot nasjonalsosialismen og ble forbudt under nazidiktaturet. Joos jobbet i menns sjelesorg frem til han ble arrestert i 1940 - på grunn av påståtte kontakter med Résistance - og overført til Dachau konsentrasjonsleir et år senere. Han ble fengslet der med fangenummer 26 800 til 1945. Etter slutten av andre verdenskrig tok han ikke lenger opp politisk aktivitet. Joseph Joos døde 13. mars 1965 i Sankt Gallen.[3]
Spesiell fange i alpefestningen
[rediger | rediger kilde]Den 24. april 1945 brakte SS Joos og andre fremtredende fanger til Sør-Tirol, hvor han ble holdt som gissel i Alpenfestung (Alpefestningen). Siden hans tyske statsborgerskap ble tilbakekalt i 1938, ble han oppført som fransk fange på grunn av fødestedet. I mai 1945 ble Joos og de andre "spesielle fangene" frigjort av amerikanske tropper.[4]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Am Räderwerk der Zeit, Augsburg, 1951.
- So sah ich sie. Menschen und Geschehnisse, Augsburg, 1958.
- Die KAB in der Geschichte der christlichen Arbeiterbewegung Deutschlands, Köln 1963.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Joachim Giers: Joos, Josef, i: Neue Deutsche Biographie (NDB), Band 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 978-3-428-00191-0, s. 595-596.
- Oswald Wachtling: Joseph Joos (1878–1965), i: Zeitgeschichte in Lebensbildern, Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts, Band 1, Aschendorff, Münster 1972, ISBN 978-3-402-06112-1, s. 236–250.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b library.fes.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b oppført som Josef Joos, www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kurzbiografie Joseph Joos». KZ Gedenkstätte Dachau. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «Die Befreiung der Sonder- und Sippenhäftlinge in Südtirol». PETER KOBLANK. Besøkt 5. oktober 2024.