Joseph Bédier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Bédier
Joseph Bédier
FødtCharles Marie Joseph Bédier
1. januar 1864
Paris
Død29. august 1938 (74 år)
Le Grand-Serre
BeskjeftigelseHistoriker, forfatter
Embete
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Louis-le-Grand
Doktorgrads-
veileder
Gaston Paris
FarAdolphe Bédier
SøskenÉdouard Bédier
BarnJean Bédier
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avAcadémie française (1920–)
American Academy of Arts and Sciences
Medieval Academy of America (1927–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[1]
Hellenic Folklore Society (1909–) (æresmedlem)
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Grand Prix Gobert (1911)
Det polske litteraturakademis gylne laurbær
Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Prix Marcelin-Guérin (1895)
Jean Reynaud Prize (1914)
Saintour Prize (1901)
Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1927)[1]
DebutLe lai de l’ombre (1890)

Joseph Bédier (født 1. januar 1864, død 29. august 1938) var en fransk forfatter og historiker med middelalderens Frankrike som sitt spesiale. Han er kanskje mest kjent for sin moderniserte utgave av Tristan og Isolde.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bédier ble født i Paris, som sønn av Adolphe Bédier, en sakfører med opphav i Bretagne, og han tilbrakte barndommen i Réunion.

Bédier studerte under Gaston Paris, ble i 1889 professor i Fribourg, 1891 i Caen, 1893 i Paris samt i 1910 sin lærers etterfølger ved Collège de France. I 1921 etterfulgte han Edmond Rostand som leder av Académie française (Det franske akademi).

Liksom Gaston Paris henga han seg til studiet av den franske middelalderdiktningen, og har forfattet flere viktige arbeider innenfor dette området, blant annet Les fabliaux (1898, 4. opplag i 1926) og Les légendes épiques (4 bind, 1908-13, ny omarbeidet utgave 1914-21). Moderne teorier om fabliaux og chansons de geste er basert på to av Bédiers studier. Bédier gjenoppvekket interessen for flere betydningsfull gammelfranske tekster, blant annet Le roman de Tristan et Iseut (1900), La chanson de Roland (1921), og Les fabliaux (1893). Hans Tristan et Iseut ble oversatt til kornisk av A. S. D. Smith, til engelsk av Hilaire Belloc og Paul Rosenfeld, og til tysk av Rudolf G. Binding. Den ble oversatt til svensk i 1902 av Mauritz Boheman. I Norge oversatte Sigmund Skard i 1929 verket til nynorsk.

Han studerte også samtidens litteraturhistorie, hvorav en del av resultatene ble samlet i verket Études critiques (1903). I tillegg fungerte han som utgiver og utga verket Remarques sur l'art d'éditer les anciens textes (1928), hvor han framsatte nye teorier i spørsmålet om redigeringsteknikk og tekstkritikk.

Bédier benyttet seg dagbøkene til tyske soldater av ulik rang (Kriegstagebücher) fra den første verdenskrig som en kilde for ulike artikler. De handlet om hva som han beskrev som grusomheter gjort mot den belgiske sivilbefolkningen og franske soldater. En del av dagbøkene ble holdt for militære grunner: for å gi daglige redegjørelser av troppebevegelser, ordrer, engasjement, tap og videre. Andre var av ren privat art. Fra disse satte Bédier sammen redegjørelser av trettiseks hendelser som han så på som seksuelle og sadistiske forbrytelser begått av tyske soldater.[2]

Han ble valgt som utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1929.[3]

Bédier døde i Le Grand-Serre, Frankrike.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Le lai de l’ombre (1890)
  • Le fabliau de Richeut (1891)
  • Les fabliaux, études de littérature populaire et d’histoire littéraire du Moyen Âge (1893)
  • De Nicolao Museto (gallice Colin Muset), francogallico carminum scriptore (1893)
  • Le roman de Tristan et Iseut (1900)
  • Le roman de Tristan par Thomas (2 bind, 1902–1905)
  • Études critiques (1903)
  • Les deux poèmes de la folie Tristan (1907)
  • Légendes épiques, recherches sur la formation des chansons de geste (1908–1913)
  • Les chansons de croisade (1909)
  • Les chansons de Colin Muset (1912)
  • Les crimes allemands d’après les témoignages allemands (1915)
  • Comment l’Allemagne essaie de justifier ses crimes? (1915)
  • Joseph Bédier and Paul Hazard: Histoire de la littérature francaise. 2 bind. (1923/24)
  • L’effort français (1919)
  • La chanson de Roland (kritisk utgave, 1920)
  • La chanson de Roland (etter Oxford-manuskriptet, 1922)
  • Commentaires sur la chanson de Roland (1927)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Horne, John, & Kramer, Alan (1994): German «Atrocities» and Franco-German Opinion, 1914: The New Evidence of German Soldiers' Diaries. Chicago: The University of Chicago Press.
  3. ^ Book of Members, 1780-2010, Chapter B (PDF). American Academy of Arts and Sciences.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]