Porøsitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Porøsiteten til et materiale er et mål for forholdet mellom volumet av porer i materialet og totalvolumet. Vanligvis måles porøsiteten som et desimaltall mellom null og én eller som en prosentandel. For filtermaterialer brukes også en alternativ definisjon av porøsitet, som ikke er basert på volum. Poretettheten måles i måleenheten PPI, pores per linear inch eller porer per lineær tomme.

Volumet av porene i et materiale betegnes som porevolumet. Ulike målemetoder kan gi opphav til ulike definisjoner av porevolumet, som igjen gir opphav til ulike definisjoner av porøsitet.

Vanlig brukt matematisk symbol for porøsitet er \phi, men også f og n er brukt.

Porøse bergarter[rediger | rediger kilde]

Sedimentære bergarter vil typisk ha en porøsitet mellom 0 og 0.4. Porene vil kunne være fylt av vann eller luft, men også med gass eller olje. En reservoarbergart er en bergart med god porøsitet som også er permeabel.

Fordeling av sedimentpartikler, konsolidering og diagense er alle faktorer som vil påvirke porøsitetsverdien i en bergart. God sortering av partikler vil gi høy porøsitet, mens i et dårlig sortert materiale vil små partikler fylle rommet mellom de større. Konsolidering vil kunne deformere sedimentpartiklene og pakke disse tettere sammen. En rekke diagentiske prosesser kan tette porevolumet, for eksempel med leirpartikler eller kalk

En rekke laboratoriemetoder eksisterer for å måle porøsiteten i en bergart. Porøsiteten kan også estimeres fra brønnlogger. Nøyaktige estimat av porøsitetsfordelingen i et petroleumsreservoar er viktig for å kunne fastslå volumet av olje og gass tilstede.