Jonas Brunvoll Sr.
| Jonas Brunvoll Sr. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. juni 1894 | ||
| Død | 1. des. 1969 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker | ||
| Ektefelle | Kirsten Brunvoll | ||
| Barn | Jonas Brunvoll Jr Gunnar Brunvoll | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jonas Brunvoll (1894–1969) var en norsk annonseleder, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet.
Han ble født i Ålesund som sønn av fisker Nils Brunvoll (1861–1944) og Beret Sæterø. I 1919 giftet han seg med Kirsten Sørsdal (1895–1976).[1] De bosatte seg på Jar, og deres sønner Gunnar og Jonas Jr. ble henholdsvis operaadministrator og operasanger.[2]
Etter å ha fullført middelskolen i 1910, arbeidet han som postfunksjonær frem til 1916. Han fullførte postskolen i 1913, men gikk også på handelsskolen på Treider i 1917, hvorpå han ble ansatt som bankfunksjonær. Fra 1920 arbeidet han i pressen, og i 1923 fullførte han sin fjerde utdanning; reklameskole. Han ble valgt inn som medlem av Bærum kommunestyre i 1929, og ble kontinuerlig gjenvalgt. I 1936 ble han medlem av formannskapet i kommunestyret, og også styremedlem i Bærum sykehus. Han var også styremedlem i Oslo salgs- og reklameforening fra 1936 til 1938. I 1939 ble han ansatt som annonseleder i Arbeiderpartiets hovedorgan Arbeiderbladet, en jobb han hadde til 1964[1].
Under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland fra 1940 til 1945, ble Arbeiderbladet stengt allerede det første året.[3]Hele familien hans sluttet seg til den norske motstandsbevegelsen. Jonas Brunvoll ble arrestert av nazistene i oktober 1941 og fengslet i Bredtveit konsentrasjonsleir. Den 31. juli 1942 ble han overført til Grini fangeleir. Etter to overføringer i august 1942, først til Møllergata 19 og deretter tilbake til Bredtveit, ble han fengslet på Grini for andre gang fra november 1942. Den 30. september 1943 ble han videre overført til Sachsenhausen konsentrasjonsleir, hvor han forble til leiren ble frigjort. Hans sønn Jonas og kona Kirsten ble arrestert i januar 1942, mens Gunnar så vidt unnslapp. Jonas endte opp i Sachsenhausen, Kirsten i Ravensbrück og Auschwitz, men begge overlevde.[2][4]
Etter andre verdenskrig vendte Brunvoll tilbake til Arbeiderbladet som hadde gjenopptatt driften. I 1946 avsluttet han sitt verv i Bærum kommunestyre, men ble oppgradert til styreleder for Bærum sykehus, en posisjon han hadde til 1964. Han ledet også Griniklubben fra 1946 til 1948, og var styremedlem i Norsk samband for politiske fanger; to foreninger for politiske fanger. Som avholdsaktivist ble han styremedlem i Arbeidernes avholdslandslag i 1945 og fungerte som leder fra 1958 til 1961. Han redigerte også tidsskriftet Avholds-Arbeideren til 1961.[1] Han døde i desember 1969.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Steenstrup, Bjørn, red. (1968). «Brunvoll, Jonas». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 81.
- ^ a b Brunvoll, Grete (2009). Jonas. Motstandsmann og operapioner (Norwegian). Oslo: Kolofon. ISBN 978-82-300-0633-7.
- ^ «Dagsavisen». Store norske leksikon (Norwegian).
- ^ Ottosen, Kristian, red. (2004). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 151. ISBN 82-15-00288-9.
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Fortegnelse over personer som siste gang er omtalt i utgaven 1968 med angivelse av deres dødsdatum». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 624.