John Giæver
| John Giæver | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. des. 1901[1][2] Tromsø | ||
| Død | 9. nov. 1970[2] (68 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skribent, polfarer, jeger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Haakon VIIs 70-årsmedalje Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Founder’s Medal (1956) (neste: Ardito Desio, forrige: John Kirtland Wright)[3] | ||
John Schjelderup Giæver (født 31. desember 1901 i Tromsø, død 9. november 1970) var en norsk forfatter, fangstmann og polarforsker.
Giæver tok handelsgymnasiet 1920. Han begynte sin karriere som handelsbetjent på handelsstedet Havnnes i Lyngenfjorden og i Vesterålen. Senere var han journalist og senere redaktør i Tromsø 1921-29.
Giævers store interesse var fangst og forskning i polare strøk. Han dro på selfangst som gast i Kvitsjøen, Vestisen ved Jan Mayen og Newfoundland og var fangstmann på Nordøst-Grønland 1929-31. 1932-34 var han leder av fangstekspedisjon på Nordøst-Grønland samt deltager i den norske okkupasjonen av Grønland (Erik Raudes Land) 1931-33. Fra 1935 var Giæver sekretær ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (senere Norsk Polarinstitutt). Etter krigen kom han tilbake som kontorsjef ved Polarinstituttet fra mars 1948 til 1960. Han deltok i ekspedisjonen rundt Svalbard 1936. Giæver ledet den norske stats avløsningsekspedisjoner til de norske fangst- og radiostasjoner på Nordøst-Grønland fra 1937 til 1940, videre i periodene 1945-47 og 1953-57. Fra 1949 til 1952 var han leder for den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis, også kjent som Maudheimekspedisjonen etter navnet på ekspedisjonens base. Ekspedisjonen er blitt regnet som en milepæl for norsk antarktisforskning etter krigen.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde Giæver under norsk kommando i England, USA og Canada. Han kom i mars 1942 til Royal Norwegian Air Force. Fra november 1942 var han sjef for leiren «Vesle Skaugum» i Canada, Little Norway. I januar ble han beordret til U.S. School of Military Government, Virginia og deretter utlånt til det norske liaisonkorps i England. Ved frigjøringen var han områdesjef i Finnmark. Han var representant for Civil Affairs til Øst-Finnmark med «Mission Finnmark» fra november 1944 som sivil-militær major. De gjenopprettet den sivile administrasjon i indre Finnmark og organiserte forsyningstjenesten dit fra Sverige og Varanger. Han var samtidig sjef for Hærens rein-tren. Etter kapitulasjonen var han liaison-offiser ved den britisk-amerikanske gruppen av Civil Affairs i Nord-Norge. Han var adjutant i Luftkommando Nord-Norge siste halvår av 1945 og stabssjef samme sted første halvår 1947. Han var kaptein i Luftforsvarets reserve.
Giæver debuterte som forfatter i 1921, men kom med sin første anerkjente bok i 1930 – Fangsthyttene - jegerliv på Øst-Grønland. I 1931 utkom To mann i Moskusoksefjorden, da vi bebygget og okkuperte Erik Raudes Land. Giæver ble kjent på verdensbasis med boka Maudheim som kom i 1952 og er utgitt på 12 språk. Senere har han utgitt en rekke muntre minner og dokumentarbøker fra barndomsdager, fangst, fiske og polarliv utgitt 1955-1970. Han skrev tilsammen 20 bøker og et ukjent antall reportasjer og innlegg i aviser og magasiner. Flere bilder og dagbøker fra ekspedisjonene er å finne ved Riksarkivet i Oslo. Han har også skrevet romaner, den første kom i 1923 og het Illgjerningsmann.
For sine tjenester og bragder ble Giæver hedret med den svenske Andree-plaketten og British Geographic Society's Gold Medal, St. Olavsmedaljen med ekegren[4], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kongens fortjenstmedalje i gull, samt ridder av første klasse av den svenske Vasaordenen. Han var medlem av Explorer's Club i New York.
Giæverfjellet i Sør-Spitsbergen nasjonalpark på Svalbard er oppkalt etter Giæver til minne om hans aktivitet i de arktiske strøk.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Illgjerningsmann, 1923
- Mattis fra Helligskogen, 1928
- Fangsthyttene. Jegerliv på Øst-Grønland, 1930
- To mann i Moskusfjorden, 1930
- Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land, 1931
- Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, 1937
- Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, 1939
- Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–52, 1952
- Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, 1955
- Ishavets glade borgere, 1956
- Hardbalne polarkarer, 1957
- Langt der oppe mot nord, 1958
- Rabagaster under Polarstjernen, 1958
- Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker, 1960
- Livat folk, 1961
- De lystige koner i Mårsund, 1962
- Stormkake, 1963
- Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år, 1964
- Med rev bak øret, 1965
- Freske fyrer på fangst, 1966
- Liv og løyer bak Lofotveggen, 1967
- Med glimt i øyet, 1968
- Lys og skygger i Sjøgata, 1969
- Dengang jeg drog avsted (utvidet utg. av Fangsthyttene), 1970
- Soldøgn og mørketid (bearbeidet utg. av To mann i Moskusfjorden), 1971
- Tankefulle Pettersen og universets undere (fortellinger), 1979
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som John Schjelderup Giæver, Norsk biografisk leksikon ID John_Giæver, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 201. ISBN 8250421906.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norsk biografisk leksikon Presentasjon av John Giæver
- Norsk Polarhistorie biografiside om John Schjelderup Giæver Arkivert 3. april 2012 hos Wayback Machine.
- Digitalt fortalt: «Moskusjakt og storpolitikk på Grønland» (skrevet av Per Kristian Ottersland, Arkivverket, Riksarkivet) (besøkt 30. mars 2012)
- John Giæver på Fjordgaten
- Privat slektsside: John Giæver