Hopp til innhold

John Inge Svendsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Inge Svendsen
Født1956Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkeolog, geolog, professor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

John Inge Svendsen (født 1956) er en norsk geolog og arkeolog.

Han mottok dr.scient. fra Universitetet i Bergen i 1990 på en avhandling om landskapsutvikling og brehistorie på Svalbard, og strandlinjeforskyvninger på Nordvestlandet. Svendsen fortsatte på samme sted, ved Senter for miljø- og ressursstudier, i et prosjekt han ledet med EF-forskere om Storeggaraset for 7 000 år siden. I en tiårsperiode fra 1994 var han leder for prosjektet Paleo Environment and Climate of the Russian Arctic (PECHORA) der han sammen med russiske forskere, blant andre Pavel Pavlov fra Komi-avdelingen ved Det Russiske Vitenskapsakademi, påviste en 22 000 år gammel bosetning på stedet Mamontovaya Kurya, i Usa, Pymva Shor, nordlige Ural, 200 km nord for polarsirkelen. De fant blant annet Neandertalerens huggmerker på en 42 000 år gammel mammut-tann og ga den til Bergens museum.[1] Sammen med Jan Mangerud, også fra Bergen, studerte han samtidig hvordan store isbreer som Barentshavet og Karahavet, også demmet opp de russiske elver og laget en innsjø to ganger så stor som Det kaspiske hav.[2][3] Fra 2005 til 2010 ledet han IPY-prosjektet Ice Age development and Human Settlement in northern Eurasia (ICEHUS) I og II som skulle kartlegge den russiske klimahistorien.[4]

I 2011 ble det meldt at Svendsen og Mangerud ved elven Petsjora fant noe enda eldre, fra 33 000 år tilbake. [5] I 2007 mottok han en Nansenpris.[6] Han er i dag (2012) professor ved Institutt for geovitenskap (UiB), gruppen for kvartærgeologi og paleoklima, samt tilknyttet Bjerknessenteret.[7] I 2013 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for geofag[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pavel Pavlov, John Inge Svendsen og Svein Indrelid (6.9.2001). «Human presence in the European Arctic nearly 40,000 years ago». Nature: 413:64-67. doi:10.1038/35092552.  Se også The ice man cometh early i Nature
  2. ^ G. Krinner, J. Mangerud, M. Jakobsson, M. Crucifix, C. Ritz og J. I. Svendsen (29.1.2004). «Enhanced ice sheet growth in Eurasia owing to adjacent ice-dammed lakes». Nature: 427:429-432. doi:10.1038/nature02233. 
  3. ^ Svendsen m.fl. (2004). «Late Quaternary ice sheet history of northern Eurasia» (PDF). Quaternary Science Reviews: 23:1229-1271. Arkivert fra originalen (PDF) 4. juni 2016. Besøkt 20. juni 2012.  Se også Bedre forståelse av istiden i Aftenposten (1.2.2004)
  4. ^ «ICEHUS II prosjektbeskrivelse». Arkivert fra originalen 6. desember 2012.  og Kjerstin Gjengedal (20.4.2007). «Klimaarkiv i russiske innsjøar». Bladet forskning.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2007. 
  5. ^ Ludovic Slimak, John Inge Svendsen, Jan Mangerud, Hugues Plisson, Herbjørn Presthus Heggen, Alexis Brugère og Pavel Yurievich Pavlov (2011). «Late Mousterian Persistence near the Arctic Circle». Science: 332 (6031):841. doi:10.1126/science.1203866.  Se også Neandertalerne levde under nordlyset fra På høyden (13.5.2011)
  6. ^ «Nansenpris til John Inge Svendsen». 19.10.2007. Arkivert fra originalen 27. juni 2013. 
  7. ^ «Hjemmeside ved Bjerknessenteret». Arkivert fra originalen 19. juli 2012. 
  8. ^ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata