Johannes Lid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Lid
JohannesLid.png
Født11. januar 1886
Voss
Død29. september 1971 (85 år)
Oslo
Ektefelle Dagny Tande Lid
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Skribent, botaniker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Johannes Lid (født 11. januar 1886, død 29. september 1971) var en norsk botaniker og forfatter.

Liv og Virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Ola Lid og Maria Bjørgum, og bror av etnologen Nils Lid.

Han hadde examen artium 1912 og cand.real. i 1924 fra Universitetet i Oslo. Etter ett år i 1918 som assistent ved Norges landbrukshøgskole var han fra 1919 til 1956 konservator ved Botanisk_museum_(Oslo), som senere har blitt til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Han var leder for Norsk Botanisk Forening 1936–42 og redaktør for dens meddelelser.

Han er best kjent for å ha skrevet Norsk flora. Boka ble først utgitt i 1944, og har med ca. 10 års mellomrom kommet i ny utgave, senest i 2005 (7. utgave). Håndboka dekker ville planter i Norge. Boka har siden 1. utgaven vært regnet som standardverket for norsk flora. Den er illustrert av hans kone Dagny Tande Lid, som har markert seg som illustratør og forfatter i andre verk. De ble gift i 1936.

Johannes Lid har satt spor etter seg gjennom artsnavnet lidii eller lidianum og slektsnavnet Lidia. Slektsnavnet ble brukt av den islandske botanikeren Áskell Löve og den svenske botanikeren Doris Löve i 1975 på noen arktiske arter i korsblomstfamilien. Artene i slekta Lidia oppfattes av de fleste taksonomer nå som tilhørende tuearveslekta (Minuartia) som f.eks. tuearve M. biflora.

I anledning UiOs 200-årsjubileum ble bygningen som huser Botanisk museum offisielt døpt om til Lids hus 2. september 2011, etter ekteparet Lid.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


  1. ^ Biografi skrevet av førsteamanuensis dr. philos. Per Sunding i Blyttia 29, side 175-181 (1971).