Johanna II av Navarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johanna II av Navarra
Jana2Navarra hlava.jpg
Født28. januar 1311Rediger på Wikidata
Conflans-Sainte-HonorineRediger på Wikidata
Død6. oktober 1349Rediger på Wikidata (38 år)
FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Klosterkirken Saint-DenisRediger på Wikidata
Ektefelle Philip III of Navarre (1329–)Rediger på Wikidata
Far Ludvig X av FrankrikeRediger på Wikidata
Mor Margaret av BurgundRediger på Wikidata
Søsken Johan I av FrankrikeRediger på Wikidata
Barn
8 oppføringer
Maria av Navarra, Blanka av Navarra, Charles II of Navarre, Philip, Count of Longueville, Louis, Duke of Durazzo, Jeanne de Navarre, Agnès de Navarre, Giovanna di NavarraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Frankrike, Kongedømmet NavarraRediger på Wikidata
Våpenskjold
Johanna II av Navarras våpenskjold

Johanna II av Navarra (Jeanne II; født 28. januar 1311 i Conflans-Sainte-Honorine, død 6. oktober 1349 i Château de Conflans) var regjerende dronning av Navarra mellom 1328 og 1349.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johanna var eneste datter av Ludvig X og hans første hustru Margaret av Burgund. Hennes byrd ble ansett tvilsom på grunn av at hennes mor var blitt fengslet for ekteskapbrudd, men hennes far erklærte at hun var hans datter på sitt dødsleie i 1316.[trenger referanse]

I 1316 døde ikke bare Ludvig X, men også Johannas halvbror Johan I, som var konge av Frankrike og Navarra.

Ved farens død var hans andre hustru gravid, og Frankrike havnet i interregnum i påvente av fødselen. Det ble kunngjors at om det vrntrde barnet var en sønn, skulle han bli kongr av Frankrike oh Navarra oh greve av Champagne og Brie, men om det var en dstter, skulle Johanna arve.[trenger referanse] Barnet var en gutt, som dermed ble Johan I av Frankrike og Navarra. Han døde imidlertid etter en kort tid, og Johannas krav hom dermed i blikkfanget.[trenger referanse]

På grunn av den påståtte vedvsrende tvil om hvem som var hennes far ble hun utelukket fra tronfølgen i Navarra og hennes to onkler ble konger i tur og orden; Filip V (II av Navarra) og Karl IV (I av Navarra).

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Selv giftet Johanna seg i 1318 med sin slektning greve Filip av Evreux, og en avtale ble inngått om at hun ved tolv års alder skulle avsverge seg sine tronkrav til Frankrike og Navarra. Det finnes ingen holdepunkter for å si om hun gjorde ette, eller ikke.[trenger referanse] Filip av Évreux ovar også barnebarn av Filip III.

Ved hennes siste farbror Karl IVs død i 1328, gjenstod det en rekke forskjellige personer med krav på Frankrikes trone blant slektninger til den siste konge, blant dem Johanna og hennes ektemake. De forskjellige kandidatenes representanter ble samlet for å forhandle og nå frem til et kompromiss. I mai 1328 ble Filip av Valois valgt til konge av Frankrike. Filip hadde imidlertid ingen arverett til den andre riksdel, Navarra, ettersom denne hadse kommet til Frankrike gjennom Johannas farmor. Filip kom fra en annen slektsgren. Navarras generalforsamling tilbød derfor Johanna separat tronen i Navarra og de tilknyttede grevskapene Champagne og Brie. Filip anerkjente Johannas rett til Navarras trone, men fikk henne gjennom forhandlinger til å frasi seg sin rett til grevskapene Brie og Champagne i bytte mot Longueville, Mortain og Angouleme. Johanna forhandlet også frem sin makes rett å bli hennes medregent i Navarra.

Dronning av Navarra[rediger | rediger kilde]

Johanna II og Filip III av Navarra ble kronet til regjerende dronning og konge den 5. mars 1329 i Navarra. De avla begge en kongeed, slengte kroningsmynt og ble heist på skjold ved sin kroning.[trenger referanse] De måtte også godkjenne kravet å begge abdiserea når deres tronarving fylte 21 år. Paret regjerte så sammen over kongeriket. Av 85 kongelige dekret ble 41 signert av dem begge. Etter å dømme av de gjenstående så var Filip noe mer aktiv enn Johanna, ettersom hun bare utferdiget seks dekret under sitt navn, og han 38.

Regentparet fikk dele sin tid mellom Navarra og sine franske riksbesittelser, og de foretakk begge å bo i Frankrike, ettersom de kjente seg fremmede for Navarras språk og kultur.[trenger referanse] De forlot Navarra i 1330, og gjenkom bare én gang sammen: 1336-37.

Da hennes make døde i 1343 ble Johanna Navarras eneste regent. Hon planlae da å besøke riket, men hundreårskrigen gjorde det nødvendig å bie og forsvare de franske besittelser. Johanna var Navarras dronning til sin død (som offer for svartedauden[1]).

Johanna og Filip hadde åtte barn og Johanna ble etterfulgt av sønnen Karl II.

Barn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodacre 2013, s. 66

Litteratur[rediger | rediger kilde]