Johann Gottlob Harrer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Gottlob Harrer
Født8. mai 1703[1][2][3][4]
Görlitz[5]
Død9. juli 1755[1][2][3][4] (52 år)
Leipzig
Beskjeftigelse Komponist, korleder, dirigent
Nasjonalitet Tyskland

Johann Gottlob Harrer (født 1703 i Görlitz; død 9. juli 1755 i Karlsbad) var en tysk komponist som i 1750 etterfulgte Johann Sebastian Bach som kantor ved Thomasschule i Leipzig.

Harrer studerte musik i Leipzig og Italia. Fra 1731 var han medlem av kapellet til riksgreve Heinrich von Brühl og denne bisto Harrer i å få posten som thomaskantor etter Bachs død.

Harrer skrev overveiende instrumentalmusikk, blant annet 27 symfonier, 24, orkestersuiter, 51 fløyteduetter og cembalosonater. Dessuten er to messer med orkester og en a cappella-messe, 47 kantater, oratorier, pasjoner, salmer og motetter bevart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15083398m
  3. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Gottlob Harrer, Category:Harrer,_Gottlob
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Johann Gottlob Harrer, w6df6x3t
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]