Karl Straube

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Straube
Straube-familiens gravsted på Südfriedhof i Leipzig

Montegomery Rufus Karl Siegfried Straube (født 6. januar 1873 i Berlin, død 27. april 1950 i Leipzig) var en tysk organist, dirigent og pedagog.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Karl Straube var sønn av en tysk far og engelsk mor.[1] Han fikk sin første musikalske utdannelse av sin far som var instrumentmaker og organist i Heilig Kreuz Kirche i Kreuzberg i Berlin.[2] I 1888 ble han elev av Heinrich Reimann i orgelspill[2] og i 1897 organist i Willibrordi-kirken i Wesel, Nordrhein-Westfalen. Straube reiste i årene fra 1894 til 1897 på flere konsertturnéer i Europa, og fikk et godt renommé som organist. I 1898 ble han kjent med Max Reger i Frankfurt am Main, og deres vennskap skulle vare helt til Regers død i 1916. Straube bidro med sine konserter sterkt til å gjøre Regers verker kjent i Tyskland. Reger

I 1902 ble Straube ansatt som organist i Thomaskirche i Leipzig og orgellærer på konservatoriet.[2] Kort tid etter overtok han ledelsen av Bachforeningen (Bachverein) og i tillegg ansvaret for oppføringen av symfoniske verker med kor i Gewandhaus. Thomaskirken fikk med ansettelsen av Straube fornyet sin posisjon som et kirkemusikalsk sentrum.[3] I Leipzig spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Da Gustav Schreck døde i 1918, ble Straube enstemmig valgt som hans etterfølger som Thomaskantor.

Arven etter Karl Straube[rediger | rediger kilde]

Straube utviklet kirkemusikkutdannelsen i Leipzig til å bli den ledende i Europa.[3] Hans reiser med Thomanerkoret i Skandinavia inspirerte dessuten mange musikere i Norden til å lage kirkemusikalske sentre etter mønster av Leipzig. Dansken Niels Otto Raasted, islendingen Pall Isolfsson og nordmannen Arild Sandvold var elever av Straube, og alle tre ble domorganister i henholdsvis København, Reykjavik og Oslo. Blant de mange andre som lærte å spille orgel av Straube var Ludvig Nielsen, Erik Saltnessand,[4] Rudolf Mauersberger, Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider.

I 1919 holdt Straube et orgelseminar i Kristiania etter invitasjon fra sangpedagogen og musikkritikeren Arne van Erpekum Sem. Under seminaret møtte han blant andre Arild Sandvold.[5] Da koret Cæciliaforeningens dirigent Karl Nissen ble syk, overtok Straube som dirigent ved oppførelsen av Händels Dettinger Te Deum. Etter Straubes forslag ble Cæciliaforeningen deretter i 1921 arrangør av den første Bachfest i Norden.[3] Bachfesten i Oslo gikk over fire konsertdager og ble avviklet etter mønster fra Bachfestene i Tyskland. Bachfestene skulle gjøre Bachs verker kjent. Den store Gesamtausgabe i 46 bind var utgitt så sent som i 1900 og på dette tidspunkt var Bachs kantater fremdeles lite fremført.[5] Den første Bachfest ble avholdt i Berlin 1906.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internettsiden Bach Cantatas Website besøkt 23. februar 2015
  2. ^ a b c Zentralbibliothek Zürich besøkt 19. februar 2015
  3. ^ a b c Harald Herresthal: Musikkmetropolen Leipzig og Edvard Grieg.i Jarle Simensen (red.): Tyskland - Norge. Den lange historien. Aschehoug 1999 ISBN 82-518-3857-6
  4. ^ Koret Samklang, 1913 24. september 1953, jubileumsskrift
  5. ^ a b c Harald Herresthal: Arild Sandvold 1895-1984. Vår fremste kirkemusiker. ISBN 82-7093-276-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Karl Straube – bilder, video eller lyd