Johannes Galliculus
| Johannes Galliculus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre[1] Dresden[2] | ||
| Død | 16. århundre[1] Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, korleder, dirigent, musikkteoretiker, skribent, kantor | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland[3][4][5][6] Duchy of Saxony | ||
| Periode | Musikk i renessansen | ||
Johannes Galliculus (ca. 1490 – ca. 1550) var en tysk musikkteoretiker, komponist og thomaskantor.
Liv
[rediger | rediger kilde]Lite er kjent om Galliculus' liv, men i 1505 var han immatrikulert ved Universität Leipzig under navnet Hennel og etter det hadde han sannsynligvis sin gjerning der. Rundt 1520 ble han tilhenger av Martin Luthers ideer og deltok i kretsen rundt komponisten og boktrykkeren Georg Rhau. Galliculus var thomaskantor fra 1520 til 1525.
Ved siden av sine teoretiske verk, der han også musikalsk tilpasset den latinske messe med tanke på reformasjonens krav, skrev Galliculus to messer, to motetter og to magnificat og andre kirkemusikalske verk. Hans Markuspassion er et viktig verk fra tidlig tysk protestantisk kirkemusikk. Galliculus regnes som Heinrich Isaacs etterfølger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139887866, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de, Deutsche Biographie-ID 123952239, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123952239, portal.dnb.de, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ mak.bn.org.pl, PLWABN-ID 9810685376505606, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 139887866, catalogue.bnf.fr, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Répertoire International des Sources Musicales, opac.rism.info, RISM-ID people/30008848, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (de) Günther Massenkeil: «Galliculus, Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 50 f. (digitalisering).
- (de) Arrey von Dommer: «Alectorius, Johannes». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 332.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heinz von Loesch: «Johannes Galliculus» i Die Musik in Geschichte und Gegenwart. 2. omarbeidede utgave. Persondelen, bd. 4. Bärenreiter, Kassel, spalte 1293−1295.