Johann Balmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Balmer, 1825 - 1898.

Johann Balmer (født 1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.

Han studerte arkitektur og matematikk ved universitetene i Karlsruhe og Berlin og fullførte sine studier og eksamen ved Basel i 1849. I den sammenhengen hadde han skrevet en matematisk oppgave om sykloiden. Han tilbragte resten av sitt liv i samme by hvor han underviste i skriving og regning på en skole for unge damer og ved universitetet. Han engasjerte seg i mange sammenhenger i byens offentlige liv og var en dypt religiøs person.

Til tross for at Johann Balmer var matematiker, blir han ikke husket for mye innenfor det feltet. Han hadde derimot interesser i mange andre retninger og var opptatt av bl.a. filosofi og kabbalastikk. Men det var hans fascinasjon av tallsymbolikk som ga han berømmelse.

Balmer-formelen[rediger | rediger kilde]

I Basel ble han av en bekjent fortalt om de fire synlige spektrallinjene til hydrogen og deres bølgelengder. Disse verdiene viste han i 1885 kunne sammenfattes i den enkle formelen

hvor konstanten B = 364,6 nm og hvor n = 3,4,5 og 6. Dette fikk han til å forutsi at det måtte være nye linjer for høyere verdier av n. Den neste for n = 7 måtte ha bølgelengden 397 nm, og den ble observert av den svenske fysiker Ångström. Alle disse spektrallinjene utgjør Balmer-serien.

Balmer mente at lignende formler måtte finnes også for andre spektralserier. Men han var spesielt fornøydd med selv å finne den for hydrogen som han mente var den enkleste substansen og spesielt viktig da dens Fraunhoferske absorbsjonslinjer var observert i spektret fra Solen.

Det var den svenske fysiker Johannes Rydberg som fant en mer generell formel i 1888 som også kunne anvendes på spektralseriene til andre grunnstoff. For hydrogen er den spesielt enkel,

hvor konstanten = 10 973 732 m-1 er Rydberg-konstanten. Her angir m = 1,2,3, ... hvilken spektralserie det gjelder og n = m + 1, m + 2, .... nummerer spektrallinjene i den gjeldende serie. For m = 2 gir dette generelle resultatet Balmers formel med B = 4/R.

Alt dette fikk sin forklaring ved etableringen av Bohrs atommodell som markerte en milepæl i etableringen av kvantefysikken.

Litteratur[rediger | rediger kilde]