Johann Georg Neidhardt
| Johann Georg Neidhardt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1680[1] Bierutów[2] | ||
| Død | 1. jan. 1739 Königsberg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkteoretiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Periode | barokkmusikk | ||
| Instrument | Orgel | ||
Johann Georg Neidhardt (ca. 1680 – 1739) var en tysk organist og barokk-komponist som framfor alt fikk betydning som musikkteoretiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Neidhardt studerte ved universitetene i Wittenberg, Jena og Königsberg, og fikk undervisning hos Johann Nikolaus Bach – en tremenning av Johann Sebastian Bach. I 1720 ble Neidhardt hoffkapellmester i Königsberg.
Neidhardt komponerte sannsynligvis mye musikk gjennom livet, men bare noen få koraler og enkelte publiserte salmer er bevart. Det lille som finnes holder knapt et tidstypisk gjennomsnittsnivå for leilighetsmusikk.
Neidhardts musikkhistoriske betydning hviler på hans skrifter om stemming av musikkinstrumenter. Han var talsmann for likesvevende temperatur, fordi han så det som nødvendig å ha uinnskrenkede transponeringsmuligheter til alle tonearter.[4] Synet fikk støtte av blant andre Johann Kuhnau og Johann Mattheson, og ganske spesielt av Andreas Werckmeister, som i det posthumt utgitte skriftet Musicalischen Paradoxal-Discoursen (1707) gjorde krav på å ha vært den første til å fremme dette forslaget, og som takket være «rettskafne personer» som Neidhardt nå følte seg oppmuntret til også å arbeide for en likesvevende temperatur.[5]
I årenes løp foreslo Neidhardt ulike temperaturer, én «for store byer», én «for små byer» og én «for landsbyer», dvs. stemmesystemer som var tilpasset lokale kvalitetstandarder og de stedlige musikernes ferdigheter. I hoffsammenheng krevde Neidhardt en kompromissløs likesvevende temperatur, mens småsteder kunne nøye seg med den laveste standarden.
For enkelte historiske orgler brukes fremdeles Neidhardts likesvevende temperatur.
Verk[rediger | rediger kilde]
Teoretiske skrifter[rediger | rediger kilde]
- Beste und leichteste Temperatur des Monochordi. Jena, 1706.
- Compositio harmonice problematice tradita. Königsberg um 1715, upublisert.
- Sectio canonis harmonici. Königsberg 1724.
- Gäntzlich erschöpfende, mathematische Abtheilungen des Monochordi. Königsberg 1732. (Digitalisering)
- Beschaffenheit der diatonisch-chromatischen Octave, aus der Ordnung der natürlichen Zahlen hergeführet. Königsberg 1734.
- Canon monochordus. Königsberg 1734.
- Systema generis diatonico-chromatici. Königsberg 1734.
Komposisjoner[rediger | rediger kilde]
- Ihr Sterne laßt den goldnen Ball for sopran solo, bratsj og generalbass. Leilighetsmusikk i anledning bryllupet til kantor G. F. Cibrovius fra Sackheim, 27. november 1710
- Die Sieben Buß-Psalmen. des Königs und Propheten Davids ...in Deutsche Oden gebracht (Königsberg 1715)
- Das schöne Kirchenlied: »Meinen Jesum laß ich nicht« ...vor den General-Baß ...gesetzt (Königsberg, 1722)
- Festkantate zum 200-jährigen Jubiläum der Augsburger Konfession (Königsberg, 1730). Kun teksten er bevart.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp00871042, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Willem Kroesbergen, Andrew Cruickshank: 18th Century Quotes on J.S. Bach's Temperament, s. 12f.
- ^ Andreas Werckmeister: Musicalische Paradoxal-Discourse. Quedlinburg 1707, s. 112.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Hans Michael Schletterer: «Neidhardt, Johann Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 399 f.
- Thomas Braatz: «Johann Georg Neidhardt (Composer, Music Theorist)», bach-cantatas.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Neidharts verk, Münchener Digitalisierungszentrum
- Johann Georg Neidhardt’s 21 temperaments of 1732, harpsichords.pbworks.com (pdf)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Georg Neidhardt i International Music Score Library Project