Juristforeningen (Universitetet i Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Juristforeningen er en studentforening ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Foreningen ble grunnlagt i 1908 som en fagforening for unge jurister og studenter, men gikk på 1920-tallet over til å bli en ren studentforening. Foreningen organiserer størstedelen av det sosiale tilbudet ved lærestedet gjennom sine understyrer. Foreningen avholder annethvert år en humanitæraksjon, HumAk, og annethvert år en egen festival, Justivalen. Foreningen har egen Cabaret, og har siden 1936 utgitt eget tidsskrift, Stud.Jur.. I tillegg arrangeres Nordisk Uke, ball én gang i året og jevnlige fester og forelesninger.

Formann av foreningen for 2017 er Ellen Waaler.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Juristforeningen er bygget opp etter følgende organisasjonsmodell:

Eneveldig over alle i Juristforeningen står Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe. HMGB er Juristforeningens symbolske leder.

Under HMGH, og som hennes stedfortreder, står Storebror/Storesøster. Selv om Storebror/Storesøster er overordnet de andre organer og kan utøve den myndighet som er tillagt ham/henne forestår han/hun i praksis stort sett det seremonielle i forbindelse med Juristforeningens tradisjoner. Vervet som Storesøster innehas siden 2013 av professor dr.juris Trine-Lise Wilhelmsen.

Under Storebror/Storesøster sorterer Juristforeningens Generalforsamling. Denne holdes to ganger i året, som regel siste fredag i hhv. april og oktober. Generalforsamlingen er i praksis det øverste organ og er kun underlagt Juristforeningens lover, som de også kan forandre med 2/3-flertall. Enthvert medlem av Juristforeningen har møte- og stemmerett på generalforsamlingen.

Under Generalforsamlingen står Foreningsstyret som kontrollerer og gir retningslinjer for den daglige drift. Hovedstyret ledes av Juristforeningens formann og viseformann og består ellers fem tillitsvalgte og én vara.

Juristforeningen består av følgende understyrer: Clubstyret, Fagstyret, Stud.Jur. Hyttestyret, Justivalen, Hum.Ak, JVL, Cabaret Intime, Arbeidslivsdagene, Chorus Mixtus og Glædeskoret Ju§titia.

I tillegg finnes en rekke mindre arrangementer og støttefunksjoner som ikke utgjør egne styrer, som for eksempel et årlig ball i uke 41.

Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe[rediger | rediger kilde]

Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe er som juridisk personlighet skapt av Alexander Kielland, og fremføres første gang i frihet i hans bok Arbeidsfolk:

Sitat– En surøyd jærbu hadde solgt henne til en omreisende hestehandler, som strøk av gårde med henne uten å betale. Med almuens dype og sikre tillit til vårt lands juriststand henvendte bonden seg prompte til en sakfører. Etter mangfoldige tingsvidner og utsettelser kommer så endelig det ting, hvorpå sakføreren har lovet endelig avgjørelse i saken, og den surøyde drar av gårde til tings med grime og seletøy, for i triumf å føre den gulblakke hjem. Når saken blir ropt opp, er imidlertid ikke sakføreren til stede. Det forlyder at hans pasjon for flasken er langt større enn for problemene nundt den gulblakke hoppe, og man tør anta at han kjemper med tømmermenn i sin seng. En kollega av ham redder situasjonen ved atter en gang å få saken utsatt. Den surøyde forsto ikke helt situasjonen. Da han med brustne illusjoner skumplet hjemover i regnværet med den gamle brune foran kjerra, forekom det han som en våt katt. Han mintes hvor fint faks hun hadde, den gulblakke, og hvor trinn og glatt hun var over hoftene. Og fra den dag av stemte han aldri mer med de samfunnsbevarende partier.Sitat

Vi hører ikke mer om den surøyde og hans forsofne sakfører. Den gulblakke, derimot, ble senere solgt til en Christiania-grosserer, som med megen stolthet benyttet henne «Det Gule Chor». En gang ankommet til Christiania forlater den gulblakke ikke hovedstaden. Hun blir opptatt i den juridiske terminologi og markedsført av den kjente krets manduktører og forelesere med Carl Platou som midtpunkt. Hun gjorde fast tjeneste som pedagogisk virkemiddel i tusenvis av stadig fornøyelige varierte eksempler.

Hun ble stjålet, vindisert, stjålet på ny og spesifisert om til hoppepølser. Hun oppsto fra de døde, var gjenstand for ekstinktivt erverv, ble hevdet og solgt ved konnossement. I Peder Ås' konkursbo utgjorde hun konkursmassen, som stadig vandret ut og inn av boet. Og da Titus knep Octavius for å føre han til pretor, kan man være overbevist om at det var en gulblakk hoppe striden dreide seg om. Kort sagt, hun var på samme tid det konkrete eksempel, og det abstrakte juridiske begrep, inkarnasjonen av den juridiske pegasus. Høsten 1924 skulle Juristforeningen opprette sin egen orden. Og ordenens navn ble selvfølgelig «Den Gulblakke Hoppe». Samme høst ble den vidunderlige «Lov om ordenens opprettelse i Juristforeningen» konsipert av herrene Chr. B. Apenes og Albert Wiesener. Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppes posisjon på Det juridiske fakultet var sikret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]