Johan Henrik Thomander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Henrik Thomander
Født16. juni 1798Rediger på Wikidata
Kristianstad
Død9. juli 1865Rediger på Wikidata (67 år)
Lund
BeskjeftigelseOversetter, prest, teolog, universitetslærer, skribent, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Lund Stift (1856–1865)
  • stol nummer atten i Svenska Akademien (1857–1865) Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Thomander (1834ukjent)[1]
BarnIda Thomander Warholm
NasjonalitetSverige
GravlagtÖstra kyrkogården, Lund[2][3][4]
Medlem avSvenska Akademien
UtmerkelserÆresdoktor ved Københavns Universitet

Portrett av Thomander fra Illustrert Nyhedsblad, 1862

Johan Henrik Thomander (født 16. juni 1798 i Fjälkinge, død 9. juli 1865 i Lund) var en svensk professor, biskop, oversetter og forfatter. Han avla teologisk embetseksamen i 1836. Han satt på stol nr. 18 i Svenska Akademien mellom 1855 og 1865).

Etter farens død testamenterte Thomanders døtre et hus i Sandgatan i Lund til Lunds universitet, for at det skulle brukes til studenthjem. Det finnes fremdeles, og heter Johan Henrik Thomanders studenthem.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, oppvekst og studier[rediger | rediger kilde]

Thomander var utenomekteskapelig sønn av visepastor Albrecht Johan Pisarski og Maria Sophia Thomaeus (1776-1851). Foreldrene møttes da faren hadde tjeneste i morfaren prosten Thomas Thomanders forsamling Fjälkinge. Morens slekt stammet etter tradisjonen fra en skotsk adelsmann som var blitt strandsatt ved Torekov omkring 1615 og senere opptatt som murermestere i Helsingborg, og kalte seg Hans. Thomander var søstersønn av forfatteren, salmedikteren og presten Jöran Jakob Thomæus. Moren giftet seg senere med faktoren Thomas Bond.

Thomander vokste opp hos sin mormor Elsa Sophia Mandorff i Lund, og begynte å studere ved universitetet i 1812. I 1814 måtte han avbryte studiene og ta en stilling som lærer i Karlshamn. Han begynte å arbeide hos en kjøpmann i samme by. Han studerte på fritiden.

Prest, tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet for den lutherske kirke i Sverige i 1821. I 1826 ble han dosent ved teologisk seminar i Lund. I 1833 ble han professor i pastoralteologi, og avla teol.dr. graden ved København universitet i 1836.

I 1840 trådte han inn i det politiske liv som medlem av prestestanden, og i 1855 ble han valgt inn i Svenska Akademiet etter Per Daniel Amadeus Atterbom.

I 1851 tiltrådte han som domprost i Göteborg.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1856 etterfulgte han Henrik Reuterdahl som biskop i Lunds stift. Han kjempet ivrig for forandring av kirkeforfatningen og var likeledes talsmann for avholdssaken.[trenger referanse] Han deltok i de skandinaviske kirkemøtene i København i 1857 og i Lund i 1860.

Thomanders grav på Östra kyrkogården i Lund.

Litterær produksjon[rediger | rediger kilde]

Thomanders skrev flere fagbøker, men arbeidet også som oversetter. I 1825 utkom hans svenske oversettelser av Shakespeares De lystige koner i Windsor, Som dere vil ha det, Helligtrekongersaften, Antonius og Kleopatra og Kong Richard II. Videre oversatte han Skyene av Aristofanes i 1826, Manfred av Lord Byron samme år, og Brutus etter Voltaire i 1830.

Teologisk forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han innledet sitt teologiske forfatterskap med avhandlingen De antichristo primae ecclesiae (1826). Sammen med Henrik Reuterdahl utgav han tidsskriftet Theologisk quartalskrift (1828–1832, 1836–1840).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svenskt biografiskt handlexikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «23) Familjen Thomanders grav», besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Thomander, Johan Henrik, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ kulturgravar.se, «Östra kyrkogården Lund - Johan Henrik Thomander», YouTube-videoidentifikator rQc6M4JjH1U, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Per Daniel Amadeus Atterbom 
Svenska Akademien,
Stol nr 18

(1857–1865)
Etterfølger:
 Gustaf Ljunggren