Johan Daniel Landmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Daniel Landmark
Johan Daniel Landmark.jpg
Født 11. juni 1876
Beitstad i Inntrøndelag
Død 1. mars 1938 (61 år)
Førde i Sunnfjord
Yrke Skribent, filosof
Nasjonalitet Norge
Hovedinteresser Eksistensfilosofi

Johan Daniel Landmark (født 11. juni 1876 i Beitstad, død 1. mars 1938 i Førde) var en norsk filosof.

Han tilhørte embedsmannsslekten Landmark som sønn av sogneprest og hageentusiast Jonas Rein Landmark, mens oldefaren var stortingsmann og sorenskriver Nils L. Landmark i Sunnfjord. Mot sin vilje ble han sendt på landbruksskole i 1892. Da han fikk studere ved universitetet, var det faren som valgte studium. Etter hvert byttet Landmark studium fra teologi til filosofi.

Han ble i 1909 dr.philos. med avhandlingen Erkjennelsesteoretisk religionsfilosofi, hvor han angrep og fullstendig avviste kristendommen. Han var universitetsstipendiat i Kristiania 1914–1915 og bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem fra 1915. Han skrev flere filosofiske og biografiske bøker. Landmark søkte tilbake til jordarbeid fra 1910, og fikk da overvunnet sine helseplager fra reiser i Tyskland og Italia.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nilsen, Lars (17. september 2008). «Den heroiske optimisten». NRK. Besøkt 2. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]