Jonas Rein Landmark
| Jonas Rein Landmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1848 Bergen | ||
| Død | 24. sep. 1917 (68 år) Førde | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Far | Johan Daniel Stub Landmark | ||
| Barn | Johan Daniel Landmark | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk | ||
Jonas Rein Landmark (født 13. november 1848 i Bergen, død 24. september 1917 i Førde) var en norsk sogneprest og hageentusiast.
Han var sønn av sogneprest Johan Daniel Stub Landmark og hustru Elisabeth Laurentia Rein. Farfaren var sorenskriver og stortingsmann Nils Landmark, og morfaren var sogneprest og eidsvollsmann Jonas Rein.[1][2]
Etter artium i 1867 og teologisk embedseksamen i 1872 var han lærer ved en jenteskole på Lillehammer 1873–1875, personellkapellan hos sin far i Selje i 1875 og vikar ved farens tidligere sogneprestembede i Beitstad 1875–1876. Han giftet seg i 1875 med Catharina Amalie Hirsch, datter av distriktslege Hirsch i Steinkjer. Blant deres ti barn var filosof Johan Daniel Landmark.[1][2]
I 1877 ble han utnevnt til sogneprest i Målselv, i 1885 til sogneprest i Flakstad i Lofoten. I 1895 ble han også prost i Lofoten. I 1900 ble han utnevnt til sogneprest i Førde, i 1907 også til prost i Sunnfjord.[1][2]
Landmark engasjerte seg i hagedyrking og botanikk, og ble en foregangsmann for hagebruk i Nord-Norge da han bodde der. Han ble tildelt Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk. Landmark testamenterte et herbarium med 4 000 tørkede planter til Bergen Museum.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Starheim, Ottar. «Jonas Rein Landmark». Allkunne. Opprinnelig publisert av NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. Besøkt 1. september 2018.
- ^ a b c d Landmark, A. (1924). Landmark. Stamtavle over en norsk slegt. Kristiania: Cammermeyers boghandel. s. 167–168.