Jizya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et jizya-document fra 1600-tallet, Det osmanske rike.

Jizya (arabisk: ‏جزية‎) er en spesiell skatt som historisk ble pålagt ikke-muslimske personer i områder kontrollert av muslimer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nevnes blant annet i sura at-Tawba, ayah 29 og i hadither:

«Kjemp mot dem [jihad] som, til tross for at de [før] fikk ta i mot en åpenbart Skrift [jøder og kristne], verken tror på Gud eller på den ytterste dag og som ikke anser som forbudt det som Gud og Hans sendebud har forbudt og ikke iakttar den sanne religionens bud - [kjemp mot dem] til de de erkjenner seg beseiret og frivillig betaler beskyttelseskatten.» (Qur'an 9:29)[trenger referanse]

Dens hensikt har blant annet vært å være kompensasjon for militær beskyttelse, ettersom ikke-muslimer ikke var pliktig militærtjeneste og ikke skulle bære våpen. Personer som valgte å konvertere til islam trengte ikke lenger å betale jizya, de skulle isteden betale den muslimske beskatningsformen zakat som er en almisse til de fattiges forsørgelse og vanligvis ble innkrevd i samband med fastemåneden ramadan. Zakat er regulert i sunna og pleier å ligge på ca 2,5% av inntektene. I blanr kunne også personer som valgte å tre inn i hæren (for eksempel i Det osmanske rike) få en slik lettelse.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Jizya har i praksis vært nokså vilkårlig av størrelse, ofte opp til 50% av inntektene ved beskatningstilfelle, men visse herskere fastla et fast beløp per person, men med redusering for fattige, syke og kvinner.

I moderne tid har islamister benyttet Koranens påbud om jizya for selv å innkreve denne skatt, da demokratifremmende muslimske stater ikke regelmessig krevde den inn i særlig grad, for eksempel i Pakistan, Egypt og Irak.[1] I årene 1942-44 krevde den tyrkiske stat gjennom innføring av varlik vergisi ofte over 100% skatt av ikke-muslimer under trussel om deportering til arbeidsleir, der mange døde.

Lovteksten Hedaya angir at en ikke-muslim generelt kan beskattes dobbelt så mye som en muslim.[2] I land som tillemper sharia kan jizya inngå i den offisielle lov.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Jizya er blitt oppfattet som et vilkår for å få leve under muslimsk styre og utøve annen religion enn islam. Herskere har benyttet det som påtrykk for å påskynde konvertering til islam, ettersom Koranen oppfordrer til ikke å benytte vold for å tvinge kristne og jøder til å konvertere, til forskjell fra «avgudsdyrkere» (Qur'an 9:5). Resultatet er med tiden blitt en sterk islamisering av områdene der jizya var blitt tillempet, da mennesker ofte har foretrukket å ikke bli diskriminert pga. sin religion. Uten konvertering var oftest også karrieremulighetene og rettbeskyttelsen i praksis ganske begrenset.

En stor forskjell mellom zakat og jizya er at mens zakat ikke er et lovfestet krav, men derimot leder til en guddommelig straff etter døden, er den som ikke betaler pålagt jizya rettsløs, og kan drepes for at hans ressurser skal kunne realiseres.

Diskusjon[rediger | rediger kilde]

Muslimske lærde har imidlertid i blant satt spørsmålstegn ved tillempningen av jizya. Påbudet finnes i den sist skrevne sure, da Muhammeds rike var i tider med krig, og står i viss konflikt mot tanken om religionsfrihet for kristne og jøder, bokens folk. Noen moderate Korantolkere mener at den sanne form av islam kommer best til uttrykk i de tidligere fredfulle surene fra Mekka, mens islamister mener at de senere lærene om kamp erstatter de tidligere, som en rettelse.

Andre forsvarer jizya med at også andre regenter har krevd tributt av sine undersåtter. En stor forskjell har imidlertid vært at dette normalt ikke ble styrt av religionen men av nasjonalitet og standstilhørighet, når forskjeller har forekommet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abu Yusuf Yaqub ben Ibrahim Ançari, E. Fagnan (Hrsg., Übersetzer): Le livre de l'impot foncier (Kitab el-Kharâdj). Paris 1921
  • Meir Bravmann: "The ancient Arab background of the Qur'anic concept "al-ǧizyatu ʿan yadin"" i Arabica 13 (1966), 307-314, 14 (1967) 90-91, 326-327. Neuabdruck in M. Bravmann: The spiritual background of early Islam. Studies in Ancient Arab concepts. Leiden 1972. s. 199-212.
  • Cl. Cahen: Art. "Djizya. I." i The Encyclopaedia of Islam. New Edition Bd. II, s. 559a-562b.
  • Daniel C. Dennett: Conversion and the Poll Tax in Early Islam. Harvard University Press, 1950.
  • Aviva Klein-Franke: "Collecting the Djizya (Poll-Tax) in the Yemen" in Tudor Parfitt (ed.): Israel and Ishmael. Studies in Muslim-Jewish Relation St. Martin's Press, New York, 2000. s. 175-206.
  • Al-mausu'a al-fiqhiyya (Enzyklopädie des islamischen Rechts). Herausgegeben vom Ministerium für Waqf und Religiöse Angelegenheiten. Bd. 15. Kuwait. 4. Auflage. Kuwait 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Iraq: Christians prepare for Christmas under siege
  2. ^ Hedaya, I.4.; se også K.S. Lal, Theory and Practice of Muslim State in India, Delhi, 1999, s. 139-140 (skatt på muslimer i det muslimske India: 5%, på dhimmis: 10%).