Jens Nørregaard
| Jens Nørregaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mai 1887[1] | ||
| Død | 26. juli 1953[1] (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sakprosaforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1932)[2] | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
Jens Skouboe Nørregaard (født 16. mai 1887 i Rye ved Roskilde, død 26. juli 1953) var en dansk kirkehistoriker og professor ved Københavns Universitet.
Jens Nørregaard var sønn av sogneprest Jacob Nørregaard (1844–1916), ble student i 1904 og cand. theol. i 1910. Fra 1911 til 1914 studerte han i Tyskland, Sveits, Italia, England og Skottland, blant andre under Adolf von Harnack. Fra 1914 til 1922 underviste han ved De forenede kirkeskoler. I 1920 tok han den teologiske doktorgraden med en avhandling om Augustins religiøse gennembrud. I 1923 etterfulgte han Valdemar Ammundsen som professor i kirke- og dogmehistorie ved Københavns Universitet. Han var universitetets rektor fra 1942 til 1948.
Nørregaards spesialområde var kirkefaderen Augustin. Han skrev på et stort verk om Augustins De civitate Dei som aldri ble fullført. Dessuten skrev han sammen med Hjalmar Holmquist kristendommens historie på 1800-tallet (Kristendommens Historie i Romantikens, Liberalismens og Realismens Tidsalder, 1939).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som J. Nørregaard, Dansk Biografisk Leksikon-ID J._Nørregaard[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 30. august 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]