Jens Christian Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Christian Christensen
Født21. nov. 1856[1]Rediger på Wikidata
Jylland
Død19. des. 1930[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Ringkøbing
Hee[1]
BeskjeftigelsePolitiker, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedGedved Seminarium
SøskenMarie Christensen
PartiVenstre
Venstrereformpartiet[2]
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserDannebrogsmann (1903)[3]
Storkors af Dannebrogordenen med bryststjerne i diamanter (1920)[3]
Danmarks kirkeminister
5. mai 1920–15. august 1922
RegjeringNeergaard II
ForgjengerEmil Ammentorp
EtterfølgerJacob Appel
Minister uten portefølje
(kontrollminister)
30. september 1916–16. januar 1918
RegjeringZahle II
Danmarks statsminister
14. januar 1905–12. oktober 1908
RegjeringChristensen I og II
ForgjengerJohan Henrik Deuntzer
EtterfølgerNiels Neergaard
Danmarks forsvarsminister
16. august 1909–18. oktober 1909
RegjeringHolstein-Ledreborg
ForgjengerNiels Neergaard
EtterfølgerLudvig Holstein-Ledreborg
14. januar 1905–12. oktober 1908
RegjeringChristensen I og II
EtterfølgerNiels Neergaard
Danmarks kultusminister
24. juli 1901–14. januar 1905
RegjeringDeuntzer
ForgjengerJens Jakobsen Kokholm Bjerre
EtterfølgerEnevold Sørensen
Folketingsmedlem
1890–1924
ValgkretsRingkøbingkredsen
Jens Christian Christensen på Commons

Jens Christian Christensen (J.C. Christensen (der «J.C.» ble uttalt «I.C.») (født 21. november 1856 i Påbøl på Jylland, død 19. desember 1930 i Hee) var en dansk lærer og politiker (V), som var Danmarks statsminister (konseilspræsident) fra 1905 til 1908.[4][5]

Christensen ble innvalgt i Folketinget i 1890. Her stilte han seg snart i ledelsen av det nydannede Venstrereformpartiet som kjempet frem parlamentarismen i Danmark.

Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og Christensen ble kultusminister (kirke- og undervisningsminister) i Regjeringen Deuntzer.[6] Da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv som statsminister.

Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen, hvor tidligere justisminister Peter Adler Alberti sto anklaget og senere ble dømt for dokumentfalsk og bedrageri.[7] Christensen ble stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk.[8]

Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral person i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i Regjeringen Neergaard II.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, oppført som J.C. Christensen, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ jcchristensen.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID J.C._Christensen, besøkt 16. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Regeringen Christensen I» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  5. ^ «Regeringen Christensen II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  6. ^ «Regeringen Deuntzer» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  7. ^ «Folketingsvalget 1909» (dansk). Danmarkshistorien.dk / Aarhus Universitet. Besøkt 17. august 2020. 
  8. ^ «Jens Christian Christensen». Store norske leksikon. Besøkt 17. august 2020. 
  9. ^ «Regeringen Zahle II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
  10. ^ «Regeringen Neergaard II» (dansk). Statsministeriet. Besøkt 17. august 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Christian_Christensen&oldid=23238244»