Jeger- og samlerteorien

Jeger og samler-teorien er en teori innen utviklingsspykologisk kjønnsforskning basert på evolusjonsteorien. Den ble lansert i 1992 av de to professorene i psykologi Marion Eals og Irwin Silverman. Teorien forklarer en del kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner, blant annet når det gjelder statistisk signifikante forskjeller innen yrkesvalg, utdanning og adferd basert på kjønn.

Evolusjonsbasert teori

Teorien om jegere og samlere baserer seg på menneskehetens utvikling som dyreart. Den er basert på biologi, og vil derfor også forklare kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner også på tvers av kulturer.

Steinalderen varte i om lag to millioner år. Det er rundt 3 700 år fra yngre steinalder til 2022. Steinalderen var en periode hvor den menneskelige hjerne tilpasset seg miljøet og arbeidsoppgavene for å overleve i naturen, ifølge Charles Darwins evolusjonsteori.^{[trenger referanse]} Ettersom evolusjon er en svært saktegående prosess, mener forskerne at menneskehjernene fortsatt er mer tilpasset steinalderen enn vårt moderne samfunn.

For Eals og Silverman er de antatte kjønnsrollene mellom menn og kvinner i steinalderen sentrale. Ettersom kvinner var gravide i ni måneder, deretter fødte barn, og så ammet dem i opptil to år, var et lite barn dermed avhengig av en kvinnekropp for å bli født og overleve i nærmere tre år. Man kan dermed regne kvinnekroppen som viktigere for menneskehetens overlevelse enn mennenes kropper, som kun måtte bidra til neste generasjon med selve forplantningen.

Steinaldermenneskene levde av et variert kosthold innen kjøtt og fisk, nøtter, bær, røtter og andre ting de fant i skogen som var spiselig. Eals og Silverman legger til grunn for teorien at Jakt og fiske var det farligste arbeidet, med stor risiko for å drukne, gå seg vill eller bli angrepet at et stort dyr. De mener derfor at jakt og fiske ble utført av menn, som ikke fødet eller ammet barn, og dermed var mindre viktig for menneskehetens overlevelse. En høyere dødelighet blant menn ville dermed ikke true en gruppe mennesker til utryddelse på samme måte som en høy dødelighet blant kvinner ville gjort det.

Forskerne mener den som hadde rollen som jeger eller fisker måtte utvikle en forholdsvis stor toleranse for risiko for å lykkes. I det moderne samfunnet er menn fortsatt overrepresentert i yrker og situasjoner med høy risiko: jakt, kriminalitet, arbeidsulykker, selvmord, aksjehandel og krig. Ett eksempel på dette er fiske, som regnes som Norges farligste yrke, selv i våre dager. Det er også svært mannsdominert - eksempelvis er kun 16% av alle fiskere i Norge er kvinner.Den høye toleransen for risiko blant menn kan også forklare hvorfor nesten bare menn dør i trafikken i våre dager.

Eals og Silverman mener kvinnene i steinalderen hadde rollen som samlere, og bidro til kostholdet med sanking av nøtter, bær og sopp i skogen og på savannen. Dette er mindre farlig arbeid, og lar seg lettere kombinere med å passe på små barn. I motsetning til jakt hvor dyr kan skremmes av lydene og leken til små barn, er sankearbeid forenlig med lek. Arbeidet forutsetter en stor grad av utholdenhet og evnen til å kunne vurdere om hvorvidt funn av planter er spiselige eller giftige.

Statistikken er videre entydig på at kvinner i dag dominerer i typiske omsorgsyrker som barnehagelærere, sykepleiere, hjelpepleiere og lærere. Dette er forenlig med teorien om at kvinnene hadde ansvaret med å ta vare på barn og de gamle i leiren mens mennene var lengre av gårde. Ettersom dette var kvinnenes rolle i flere millioner år, mener forskerne at kvinnenes hjerner er tilpasset dette i større grad enn menns hjerner.

I en senere studie av Silverman, Choi og Peters så forskerne på data fra over 40 land om menn og kvinners hukommelse. Studien viste at menn scorer høyere på tredimensjonale mentale rotasjoner, og kvinner scorer høyere på objektlokasjons hukommelse. En god objektlokasjonshukommelse vil være en fordel hvis man skal huske hvor man finner bær eller sopp.

Likestillingsparadokset

Selv om Norge er på førsteplass på FNs likestillingsindeks, har landet et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder og særlig synes skillet å gå mellom såkalte tekniske og sosiale yrker. Til tross for en rekke tiltak i Norge for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa, har forandringene de siste tiårene vært små. «Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet i Norge, med noen viktige unntak, er forbløffende stabil», konkluderer NOU-rapporten Kjønn og lønn fra 2008. Senere forskning har vist at utviklingen i arbeidsmarkedet ikke har gått bort fra den tradisjonelle kjønnsinndelingen siden.

Professor Richard Lippa ved California State University gjennomførte studien Sex differences in personality traits and gender-related occupational preferences across 53 nations: Testing evolutionary and social-environmental theories. Den omfattet spørreundersøkelser i 53 land med over 200 000 mennesker av begge kjønn. Dette regnes om et svært høyt antall respondenter i forskningssammenheng.

Lippas funn i undersøkelsen er konsistente i at kvinner over hele verden søker seg mest mot sosiale eller menneskerelaterte yrker, mens menn har preferanse for tekniske yrker. Dette stemte like mye i land som var fullstendig likestilt (som Norge), og land som manglet likestilling (for eksempel Saudi-Arabia). Lippa mener at ettersom dette mønsteret er stabilt på tvers av kulturer og samfunn, så antyder dette at forklaringen er biologisk.^{[trenger referanse]}

Studier som viser medfødte kjønnsforskjeller

Andre forskningsstudier viser biologiske og medfødte forskjeller på jenter og gutter allerede fra svært tidlig alder. Disse forskerne mener at medfødte kjønnsforskjeller påvirker interesser og lek hos barn, og senere yrkesvalg når barna blir voksne.

Utviklingspsykologen Simon Baron-Cohen gjennomførte en studie hvor èn dag gamle babyer ble presentert for et mekanisk objekt, og så for et ansikt. Forskerne tok dermed tiden på hvor lang tid barna så på objektet og på ansiktet. Studien viste at flere gutter så lenger på det mekaniske objektet, og flere jenter så lenger på ansiktet, selv på livets første dag.

Baron-Cohen peker på at dette er før leker og diverse kulturelle preferanser av noe slag har blitt introdusert for barnet. Funnene tyder på at forskjellene må ha oppstått før barnet ble født, altså i fosterlivet. Baron-Cohen peker videre på at jenter og guttebabyer utvikler forskjellige mengder hormoner i livmoren, og at guttespebarn utvikler dobbelt så mye testosteron. Mengden testosteron påvirker også måten hjernen utvikler seg på. Jo høyere testosteronnivået i kroppen er, desto senere vil språkferdigheter utvikle seg, og desto mindre øyekontakt vil barnet søke i tidlig alder.

Den norske forskeren Trond Haakon Diseth ved barneklinikken på Rikshospitalet forsker på ni måneder gamle barn som blir plassert foran forskjellige leker i en ring. Lekene er dukker, biler, kort og byggeklosser. Forskerne filmer så barna mens de fritt får velge hvilke leker de synes er mest spennende. Funnene er konsistente med at jenter velger det som ofte betegnes som «feminine leker», som dukker, kammer og lignende, mens guttene velger det som ofte betegnes som «maskuline leker», det vil si lekebiler eller andre objekter. Diseth uttalte til NRKs Hjernevask at «Barn er født med en klar biologisk disposisjon i forhold til kjønnsintegritet og kjønnsrolleadferd. Så vil miljøet, kulturen, verdiene, forventningene forsterke eller moderere det, men ikke avgjørende i forhold til å endre den iboende identiteten og anlegget for kjønnsrolleadferd.»

Kritikk av jeger- og samlerteorien

Kritikere av jeger- og samlerteorien peker på en kvinnegrav fra Bäckaskog i Skåne som ble funnet på 1960-tallet. Graven ble aldersbestemt til ca. 7 000 år før vår tidsregning. Skjelettet i graven var en kvinne som døde i en alder av nærmere 40 år. Slitasjeskader på bekkenet viste at hun sannsynligvis hadde født 10-12 barn. Hun var gravlagt med et flinteggspyd som personlig utstyr. Dette var tidsperiodens statuspregede redskap til bruk i storviltjakt.