James Foster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

James Foster (født 3. september 1906 i Glasgow i Skottland, død 4. januar 1969) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.

Familien flyttet til i Canada i 1912 da han var barn og han lærte seg å spille ishockey i Winnipeg i Manitoba. Foster flyttet til London i 1935.

Foster ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var målvakt på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Foster, Gordon Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Carl Erhardt, John Davey, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Foster spilte alle sju kampene som målvakt og slipte inn kun fire baklengsmål i hele turneringen.


OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

EM og VM-medaljer[rediger | rediger kilde]