James Borland

James Borland
Født	25. mars 1910; Manchester
Død	31. jan. 1970 (59 år); Montréal
Beskjeftigelse	Ishockeyspiller
Nasjonalitet	Storbritannia; Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

James Andrew Borland (født 25. mars 1910 i Manchester i England, død 31. januar 1970 i Canada) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.

Familien emigrerte til Canada og Borland lærte seg å spille ishockey i Montréal. Han returnerte til England i 1933.

Borland ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Borland, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Borland spilte tre kamper i OL-turneringen.