James Chappell

James Chappell
Født	25. mars 1915; Huddersfield
Død	3. apr. 1973 (58 år); Pinellas County
Beskjeftigelse	Ishockeyspiller
Nasjonalitet	Storbritannia; Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

James William Chappell (født 25. mars 1915 i Huddersfield i England, død 3. april 1973 i Pinellas County i Florida) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i London.

Familien emigrerte til Ontario i Canada da han var 10 år og Chappell lærte seg å spille ishockey. Han returnerte til England i 1935.

Chappell ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnlaget for OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og laget spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Chappell, Alexander Archer, James Borland, Edgar Brenchley, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Chappell spilte seks kamper og scoret to mål