James Callaghan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Callaghan
James Callaghan (1975).jpg
Født27. mars 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PortsmouthRediger på Wikidata
Død26. mars 2005[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (92 år)
East SussexRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker[6], fagforeningsperson[6]Rediger på Wikidata
Embete Storbritannias statsminister (5. april 1976– 4. mai 1979), opposisjonsleder (4. mai 1979– 10. november 1980), Storbritannias utenriksminister (5. mars 1974– 5. april 1976), Home Secretary (30. november 1967– 19. juni 1970), Storbritannias finansminister (16. oktober 1964– 30. november 1967), Member of the Privy Council of the United Kingdom, varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (13. august 1949– 7. august 1950),[7] medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (7. august 1950– 5. mai 1951),[7] medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (20. mai 1954– 5. juli 1955),[7] medlem av Overhuset (5. november 1987– 26. mars 2005)
Ektefelle Audrey Callaghan (1938–)[8]Rediger på Wikidata
Far James CallaghanRediger på Wikidata
Mor Charlotte Gertrude CundyRediger på Wikidata
Barn Margaret Ann Callaghan, Julia Elizabeth Callaghan, Michael James CallaghanRediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Storbritannias statsminister
5. april 1976–4. mai 1979
ForgjengerHarold Wilson
EtterfølgerMargaret Thatcher
Våpenskjold
James Callaghans våpenskjold

Leonard James Callaghan, baron Callaghan av Cardiff, (født 27. mars 1912, død 26. mars 2005) var en britisk politiker som representerte Labour Party og som var Storbritannias statsminister fra 1976 til 1979.

Callaghan er den eneste som har vært både finansminister, innenriksminister, utenriksminister og statsminister i Storbritannia («de fire store embetene» i det britiske politiske systemet).[9] Callaghan var medlem av Underhuset 1945–1987. Han var statssekretær 1947–1951, finansminister 1964–1967, innenriksminister 1967–1970 og utenriksminister 1974–1976.[10] Han arvet overraskende statsministervervet da forgjengeren Harold Wilson trakk seg.[9]

Callaghans regjeringstid beskrives som en periode med inflasjon, streiker og sosial uro,[9] i tillegg til uro i Nord-Irland hvor hæren måtte bistå politiet. Han kalte selv dette siste året av regjeringstiden for «The Winter of Discontent» ('Misnøyens vinter'),[11] et sitat fra Shakespeares skuespill Richard III.

Callaghan tapte parlamentsvalget mot Margaret Thatcher i mai 1979. Han fortsatte som parlamentsmedlem til valget i 1987. Samme vår var han blitt medlem av Hosebåndsordenen, senere på året ble han utnevnt til life peer som baron Callaghan av Cardiff. Han var den lengstlevende britiske statsminister da han døde i 2005, bare elleve dager etter sin kone.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 10545, oppført som Leonard James Callaghan[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Leonard James Callaghan, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013598[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 94837[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c http://www.assembly.coe.int/nw/xml/AssemblyList/MP-Details-EN.asp?MemberID=33.
  8. ^ The Peerage person ID p19110.htm#i191091, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Past Prime Ministers: James Callaghan ; gov.uk
  10. ^ (no) James Callaghan i Store norske leksikon
  11. ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC History

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Alec Douglas-Home 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Tony Crosland 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Margaret Thatcher 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Leder for Labour Party
Etterfølger:
 Michael Foot