James Callaghan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Callaghan
James Callaghan (1975).jpg
Født27. mars 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PortsmouthRediger på Wikidata
Død26. mars 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
East SussexRediger på Wikidata
Ektefelle Audrey Callaghan (1938–)[5]Rediger på Wikidata
Far James CallaghanRediger på Wikidata
Mor Charlotte Gertrude CundyRediger på Wikidata
Barn Margaret Ann Callaghan, Julia Elizabeth Callaghan, Michael James CallaghanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker[6], fagforeningsperson[6]Rediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Våpenskjold
James Callaghans våpenskjold

Leonard James Callaghan, baron Callaghan av Cardiff, (født 27. mars 1912, død 26. mars 2005) var en britisk politiker som representerte Labour Party og som var Storbritannias statsminister fra 1976 til 1979.

Callaghan er den eneste som har vært både finansminister, innenriksminister, utenriksminister og statsminister i Storbritannia («de fire store embetene» i det britiske politiske systemet).[7] Callaghan var medlem av Underhuset 1945–1987. Han var statssekretær 1947–1951, finansminister 1964–1967, innenriksminister 1967–1970 og utenriksminister 1974–1976.[8] Han arvet overraskende statsministervervet da forgjengeren Harold Wilson trakk seg.[7]

Callaghans regjeringstid beskrives som en periode med inflasjon, streiker og sosial uro,[7] i tillegg til uro i Nord-Irland hvor hæren måtte bistå politiet. Han kalte selv dette siste året av regjeringstiden for «The Winter of Discontent» ('Misnøyens vinter'),[9] et sitat fra Shakespeares skuespill Richard III.

Callaghan tapte parlamentsvalget mot Margaret Thatcher i mai 1979. Han fortsatte som parlamentsmedlem til valget i 1987. Samme vår var han blitt medlem av Hosebåndsordenen, senere på året ble han utnevnt til life peer som baron Callaghan av Cardiff. Han var den lengstlevende britiske statsminister da han døde i 2005, bare elleve dager etter sin kone.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Leonard James Callaghan, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013598
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som James Callaghan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id callaghan-james
  5. ^ The Peerage person ID p19110.htm#i191091, besøksdato 7. august 2020
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 94837
  7. ^ a b c Past Prime Ministers: James Callaghan ; gov.uk
  8. ^ (no) James Callaghan i Store norske leksikon
  9. ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC History

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Alec Douglas-Home 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Tony Crosland 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Margaret Thatcher 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Leder for Labour Party
Etterfølger:
 Michael Foot