Jacques Lecoq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jacques Lecoq (født 15. desember 1921 i Paris, død 19. januar 1999) var en fransk skuespiller, pantomimekunstner og skuespillerinstruktør.

Han er mest kjent fine sine metoder innefor "fysisk teater", bevegelse og pantomime som han underviste ved skolen han grunnla i Paris, L'École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq fra 1956 inntil sin død i 1999.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Jacques Lecoq kom til teateret gjennom sin interesse i sport. Han begynte med turning som syttenåring og gjennom arbeidet med parallelle og horisontale skranker fikk han forståelse for geometrien i bevegelser. Lecoq beskrev legemets bevegelse gjennom rom som kreves i turn, som noe rent abstrakt. Han kom til å forstå rytmene innen idretten som en slags fysisk poesi som påvirket ham sterkt.

Han deltok på en fysisk teaterhøyskole i 1941 hvor han møtte Jean Marie Conty, en basketballspiller av internasjonalt kaliber, og ansvarlig for fysisk fostring i hele Frankrike. Contys interesse i koblingen mellom idrett og teater hadde kommet ut av et vennskap med Antonin Artaud og Jean-Louis Barrault, begge velkjente skuespillere og instruktører. Contys interesse i teater ville påvirke Lecoq, og til slutt føre Lecoq til en interesse for teater.

Lecoq underviste i kroppsøving i flere år. Han begynte seine å opptre som skuespiller som medlem av Comediens de Grenoble. Dette ensemblet og arbeidet med Commedia dell'arte i Italia (hvor han bodde i åtte år) presenterte ham for ideer rundt pantomime, masker og den fysiske ytelsen. Under denne tiden spilte han med skuespilleren, skuespillforfatteren, og klovnen: Dario Fo.

Han ble først introdusert til teater og skuespill av Jacques Copeaus datter Marie-Therese, og hennes ektemann Jean Daste.[1]

I 1956, vendte han tilbake til Paris for å åpne sin egen skole, L'École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq, der han tilbrakte mesteparten av sin tid til sin død, i tillegg til å være internasjonal foredragsholder og gi mesterklasser for Union of Theatres of Europe.

Undervisningsstil[rediger | rediger kilde]

Lecoq innrettet treningen for sine skuespillere på måter som oppmuntret dem til å undersøke hvilke typer uttrykk som passet for dem. Treningen hans var også innrettet mot å pleie kreativitet til utøveren. Ettersom studenter oppholdt seg hos Lecoqs skole en god stund, oppnådde han dette gjennom en undervisningstil med "via negativa", aldri å fortelle elevene hvordan de skal gjøre det som var "riktig". Målet var å oppmuntre studentene til å fortsette å prøve nye veier for kreative uttrykk.

Undervisningen hans la vekt på masker, med nøytrale masker til å begynne med. Målet var at den nøytrale masken skulle hjelpe bevisstheten om det fysiske uttrykket da det vektlegges av publikum når skuespillerne er iført maske. Når en nøytraltilstand var oppnådd, ville han gå videre til å arbeide med mindre masker, gradvis mot den minste maske i repertoaret hans: klovnens røde nese.[1]Tre av de viktigste ferdighetene som han oppmuntret hos sine studenter var: le jeu (lekefullhet), complicité (samhold) og disponsibilité (åpenhet).[2] Utvelgelsen for andre år var basert hovedsakelig på evnen til å spille.[1]

Han etablerte også le Laboratoire d'Étude du Mouvement (Laboratoriet for studiet av bevegelser; med L.E.M. som forkortelse) i 1977. Dette var en separat avdeling i skolen som studerte arkitektur, scenografi og utformingen av scenen og deres tilknytningen til bevegelse.[3]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Blant hans mange studenter var:

Utdannelsesprogram[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Callery, Dympha (2001). Through the Body: A practical guide to physical theatre. London: Nick Hern Books. ISBN 1-85459-630-6. http://books.google.co.uk/books?id=mbEa2gowoFQC&client=firefox-a. 
  2. ^ Murray, Simon (2003). Jacques Lecoq. Routledge. ISBN 0-415-25881-2. http://books.google.co.uk/books?id=Sl5KfJk1-coC. 
  3. ^ What is LEM?. Besøkt 30. desember 2008.
  4. ^ Annabel Arden hos performing-arts.co.uk
  5. ^ Giovanni Fusetti hos helikos.com
  6. ^ Lassaâd Saïdi hos lassaad.com
  7. ^ Paola Coletto hos paolacoletto.com
  8. ^ Norman Taylor hos lassaad.com
  9. ^ Ronlin Foreman hos dellarte.com