Jacques-Emile Sontag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques-Emile Sontag
Født6. juni 1869Rediger på Wikidata
Dinsheim-sur-Bruche
Død31. juli 1918Rediger på Wikidata (49 år)
Urmia
BeskjeftigelseKatolsk prest (1895–), erkebiskop Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFrankrike
Jacques-Emile Sontag på Commons

Jacques-Emile Sontag C.M. (født 6. juni 1869 i Dinsheim-sur-Bruche i Alsace i Frankrike; skutt og drept den, eller senest den 31. juli 1918 i Urmiah i Persia[1]) var latinsk katolsk erkebiskop av Isfahan med sete i Urmiah. Han var biskop blant katolske kaldeere i Persia, og ble martyrdrept med sine medtroende.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jacques-Emile Sontag, sønn av Jacques-Emile Sontag (1824–1899) og Marie Anne Bering. kom fra en stor katolsk bondefamilie i Alsace som flyttet til Frankrike etter at Alsace som følge av den fransk-preussiske krig ble annektert av keiserdømmet Tyskland. I 1883 sluttet han seg til lasaristene og fikk sin videregående skole og seminarutdanning i Gard (Notre-Dame de Prime-Combe) og i Paris.Han ble diakonviet den 19. mai 1894 i Paris av titulærbiskop av Ierichus, Etienne-Marie Potron O.F.M. Obs.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Paris den 8. juni 1895 av biskop Jules-Auguste Coqset C.M., apostolisk vikar av Sørlige Kiangsi i Kina, og begynte sin prestetjeneste i Urmiah i Persia. Lasaristene hadde virket i landet siden 1840.[2] I 1897 overtok han ledelsen av lasaristene i Teheran.

Områdene rundt Urmiah

Latinsk erkebiskop av Isfahan[rediger | rediger kilde]

Etter erkebiskop François Lesnés død i 1910 ble Sontag utnevnt til apostolisk delegat til Persia og latinsk erkebiskop av Isfahan (et gammelt bispedømme som det var blåst nytt liv i) og ble bispeviet i Paris den 28. august 1910. Hovedkonsekrerende var erkebiskop Léon-Adolphe Amette av Paris; medkonsekrerende var emeritert delegat til Persia, titulærerkebiskop Hilarion Joseph Montéty Pailhas C.M. og biskop Edouard-Adolphe Cantel av Oran.

I likhet med sin forgjenger bosatte han seg i Urmiah, i samme region som det katolske kristne sentrum Salmas.

Der opplevde han de væpnede konfliktene mellom russere, tyrkere, kurdere og assyrokaldeere i årene som fulgte. I 1911 inntok russiske tropper, som utnyttet krisen i Persia, det persiske nordvestlige område, det vil si det persiske Aserbajdsjan. Etter deres inntreden i krigen gjennomførte tyrkerne offensiver mot russerne som endte opp med å evakuing av regionen Urmiah og Salmas den 1. januar 1915. Umiddelbart okkuperte osmanske tropper og kurdiske irregulære denne regionen mellom den 4. januar og den 15. mai samme år.

De hardest rammede områder under folkemordet på assyrerne, 1915-1918

Da verdenskrigen brøt ut, hadde erkebiskop Sontag nettopp returnert til Urmiah etter en reise til Europa. Han vitnet om grusomhetene som ble begått i Urmiah-Salamas-regionen, og oppsummerte dem med ordene «Vår kristenhet har opplevd Decius' dager igjen».[3] Doktor Johannes Lepsius,[4] dominikanerpatrene Jacques Rhétoré, Marie-Dominique Berré, Hyacinthe Simon og mange andre personligheter, diplomater, forfattere, journalister skrev om spørsmålet om det assyriske eller assyrisk-kaldeiske folkemord utført av de osmanske og kurdiske styrker i 1915 på osmansk territorium og i denne regionen nordvest i Persia.[5] Det gikk svært hardt ut over de kristne; da mistet biskop Mar Dinkha av Tergaver (Tergawar, Tis) sitt liv den 23. februar 1915 - han var biskop i den eldgamle Østens kirke.

I juli 1918 okkuperte tyrkiske og kurdiske styrker Urmiah. Sontag nektet å overlate misjonsstasjonen og katedralen som ble til tilfluktssted for flyktninger fra de plyndrende kurdere. Under deres påfølgende voldelige inntrenging ble han, tre andre prester og hundrevis av flyktninger skutt, og den kristne befolkningen i Urmia ble deretter drept, kidnappet eller tvunget på flukt.[6][7]

Om dette emnet skrev G. Latouche i juli 1921: «Først var det Mgr Sontag, apostolisk delegat, som ble jaget og skutt. Kort tid etter led Mgr. Thomas Audo, erkebiskop av Urmiah, samme skjebne. Våre misjonærer og det assyrisk-kaldeiske presteskap, som er sjelesørger for de stedegne troende, ble også massakrert; så var det de troendes tur...»[8]

Saligkåringsprosessen som ble igangsatt er ikke blitt fullført.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mgr Sontag, l'enfant de Dinsheim, honoré alsace.catholique.fr, 3. september 2018, lest 18. mai 1921
  2. ^ Aristide Châtelet: La Mission lazariste en Perse, Revue d'Histoire des Missions, Paris, 1934
  3. ^ Jacques-Emile Sontag: «Lettre du 25 janvier 1915», i Annales de la Congrégation de la Mission, 80. Paris, 1915, s. 528
  4. ^ Johannès Lepsius: Rapport secret sur les massacres d'Arménie, Payot, Paris, 1919, s 332
  5. ^ Naayem Joseph: Les Assyro-Chaldéens et les Arméniens massacrés par les Turcs, Bloud & Gay, Paris, 1920
  6. ^ Gaunt, David (2020): «The Long Assyrian Genocide». Collective and State Violence in Turkey: The Construction of a National Identity from Empire to Nation-State. Berghahn Books. ss. 56–96. ISBN 978-1-78920-451-3.
  7. ^ Koohi-Kamali, Farideh (2003): The Political Development of the Kurds in Iran: Pastoral Nationalism. Palgrave Macmillan UK. ISBN 978-0-230-53572-5.
  8. ^ «C'est d'abord Mgr Sontag, délégué apostolique, traqué et fusillé. Peu après, Mgr Thomas Audo, archevêque d'Ourmiah, subit le même sort. Nos missionnaires et le clergé assyro-chaldéen, qui fait l'office de clergé indigène, furent aussi massacrés; puis ce fut le tour des fidèles...» G. Latouche: Les persécutions en Perse, Le Gaulois. 26. juli 1921
  9. ^ www.catholic-hierarchy.org sontag, lest 12. mars 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacques-Emile_Sontag&oldid=24330949»