Jakob Friis

Jakob Friis
Født	27. apr. 1883; Røros
Død	12. des. 1956 (73 år); Kristiansand
Beskjeftigelse	Politiker, redaktør, arkivar, journalist, fagforeningsperson
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1945–1949, Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker, 1945–1950); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1950–1953, Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker, 1950–1954) ;
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Far	Jakob Pavels Friis
Parti	Arbeiderpartiet (–1928); Norges Kommunistiske Parti (1928–1933); Arbeiderpartiet (1936–)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund (1957–) (Oslo)
	Jakob Friis på Commons

Jakob Johan Sigfrid Friis (født 27. april 1883 på Røros, død 12. desember 1956) var en norsk politiker (Det norske Arbeiderparti), historiker, statsarkivar og pressemann.

Bakgrunn og virke

Friis var født på Røros som sønn av Jakob Pavels Friis (1827–1912) og Johanne Berg (1850–1924).^[4] Faren var direktør ved Røros kobberverk. Han var utdannet historiker og var fra ungdomsårene og i studietiden nær venn av senere historieprofessor Edvard Bull d.e. Friis ble cand.philol. på en avhandling om den såkalte Hannibalfeiden under stattholder Hannibal Sehested. Han utga senere flere historiske verker, blant annet om Kristiansands historie og hva han anså som begynnelsen på en historie om norsk sentraladministrasjon med verket Stiftsamtmenn i Kristiansand før 1814.

Friis begynte i 1909 som journalist i Social-Demokraten og var blant annet korrespondent i London og Paris. Han snakket engelsk, fransk, tysk og russisk flytende og fungerte ofte som tolk i partisammenheng når partitopper fra utlandet kom på besøk til Arbeiderpartiet. Han ble arkivar i Trondheim mellom 1913 og 1917 og ble senere Statsarkivar i Kristiansand. Han var Arbeiderpartiets representant i Kominterns eksekutivkomite i 1920 og 1921. Ved partisplittelsen fulgte han flertallet i Arbeiderpartiet ut av Komintern, og mellom 1925 og 1928 ble han på Martin Tranmæls oppfordring redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Idet han tre år senere opplevde seg presset ut av redaktørstolen fra hva han antok var Tranmæls krets (enda Tranmæl hadde headhuntet ham til stillingen i 1925) gikk han ut av Arbeiderpartiet og inn i NKP i 1928.^[5]

I 1929 oppholdt han seg i Moskva som lærer, da han overtok stillingen etter Viggo Hansteen. Under oppholdet fikk han også studieplass ved Kominterns Lenin-skole i 1929-1930.^[6]

I 1931 begynte Friis på utgivelsen av Arbeidernes Leksikon. I 1933 gikk han ut av NKP og i 1936 inn igjen i Arbeiderpartiet.

Han representerte partiet på Stortinget mellom 1945 og 1953, da han ble gjenvalgt med overveldende flertall i 1949. Han var sterkt kritisk til NATO, men fulgte ikke Sverre Løberg i dennes nei til norsk medlemskap i NATO i 1949, da det nordiske forsvarssamarbeidet før avstemningen var bortfalt som reelt alternativ.

I 1952 var Friis grunnlegger av ukeavisen Orientering. Han var avisens første redaktør, da han sammen med blant andre Haavard Langseth sto bak avisens første prøvenummer i desember 1952, og forble en av redaktørene til sin død. Danske Politiken kalte avisen for «Friis' personlige avis».^[7]

Friis skrev sin selvbiografi i 1955. Forlagsdirektør Henrik Groth i Cappelen hadde tatt initiativ til boka og sågar utbetalt et betydelig forskudd. Likevel refuserte forlaget manuset i 1956. Først i 2011 kom Friis' selvbiografi Bevegelsen og målet ut. Hans sønn Aage Friis mener den opprinnelig ble stanset på grunn av klimaet som utviklet seg under den kalde krigen - «den politiske istiden som fulgte frigjøringen».^[8]^[9]

Bibliografi

Marcus Thrane, Steenske forlag, Kristiania (1917)
Den moderne arbeiderbevægelse i Norge: et historisk omrids, Norli, Kristiania (1918)
Internationalen. En historisk oversigt, Det norske Arbeiderpartis forlag, Kristiania (1918)
Bolschevismen og bolschevikrevolusjonen (med Arvid G. Hansen), Det socialdemokratiske ungdomsforbunds forlag, Kristiania (1918)
Veien til det sociale demokrati, Det norske Arbeiderpartis forlag, Kristiania (1919)
Norsk murerforbund gjennom 25 år (med Aksel Schultz), City-trykkeriet, Oslo (1925)
Arbeiderklassens samlingsproblem, Rjukan arbeiderparti, Rjukan (1926)
10 år: Arbeider-styrets erfaringer, Forlaget Ny Tid, Oslo (1927)
En av den internasjonale finanskapitals provinser i Norge: Norsk Hydro, Ny Tid, Oslo (1928)
Landbruket i Sovjet-unionen, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1930)
Arbeidernes leksikon (medredaktør Trond Hegna, Oslo (1932 - 1936)
Trotskismen - en giftplante: et motskrift, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1937)
Til 2. internasjonale? (med Georgi Dimitrov), Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1938)
Stiftsamtsmenn i Kristiansand før 1814, Kristiansand (1941)
Kristiansand gjennom 300 år: Noen hovedlinjer i byens utvikling, P. G. Birting, Kristiansand (1941)
Prost Niels Friis' dagbok og opptegnelser: 1773 - 1814, Cammermeyer forlag, Oslo (1941)
Sokneprest S. H. Friis' erindringer, Cammermeyer forlag, Oslo (1943)
Direktør Jacob pavels friis' erindringer, Cammermeyer forlag, Oslo (1944)
Oppgjør med Tyskland og med vestmaktene, Tanum forlag, Oslo (1945)
Historie og politikk: En orientering før riksrettdebatten i Odelstinget, Tanum forlag, Oslo (1948)
Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen, Falken forlag, Oslo (1952)

Utgitt etter forfatterens død

Gullsmedfaget på Sørlandet, Sørlandet Gullsmedlaug, Kristiansand (1975)
Bevegelsen og målet, Forlaget Res Publica, Oslo (2011)

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.stortinget.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.begravdeioslo.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925. Oslo: Grøndahl & Søn. 1925.
^ Bull, Trygve (1968). Mot Dag og Erling Falk. Oslo: Cappelen. s. 201.
^ Side 104, 371. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
^ Birgitte Kjos Fonn: Orientering. Rebellenes avis, side 33. Pax (2011) ISBN 978-82-530-3416-4
^ Aage Friis: Ikke skyt far, - forord i Jacob Friis' bok Bevegelsen og målet, Forlaget Res Publica, Oslo (2011) ISBN 978-82-8226-015-2
^ Aage Friis: Den kalde krigens klima var grunnen, Aftenposten 9. august 2011 (besøkt 30. desember 2012)

Eksterne lenker

(en) Jakob Friis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jakob Friis hos Stortinget
(no) Jakob Friis hos Virksomme ord
(no) Jakob Friis i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Arkiv etter Jakob Friis på Arkivportalen
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jakob Friis

[hash-471f05ebb02c8d2894ee79959af13e52c915d64f-1] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-990d2b8ab199f7fb2b508b7974f368f036d788fb-2] www.stortinget.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a976212284e0761f26026cbafebe566faedbbd1e-3] www.begravdeioslo.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925. Oslo: Grøndahl & Søn. 1925.

[MD-5] Bull, Trygve (1968). Mot Dag og Erling Falk. Oslo: Cappelen. s. 201.

[6] Side 104, 371. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.

[7] Birgitte Kjos Fonn: Orientering. Rebellenes avis, side 33. Pax (2011) ISBN 978-82-530-3416-4

[8] Aage Friis: Ikke skyt far, - forord i Jacob Friis' bok Bevegelsen og målet, Forlaget Res Publica, Oslo (2011) ISBN 978-82-8226-015-2

[9] Aage Friis: Den kalde krigens klima var grunnen, Aftenposten 9. august 2011 (besøkt 30. desember 2012)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]