Jānis Cakuls
| Jānis Cakuls | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1926[1] Livani kommune | ||
| Død | 26. feb. 2022[1] (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1949–), katolsk biskop (1982–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Latvia | ||
Jānis Cakuls (født 4. juli 1926 i Rudzāti i Latvia; død 26. februar 2022 i Riga) var en latvisk katolsk prelat og hjelpebiskop i Riga.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jānis Cakuls gikk på videregående skole i Aglona. Etter eksamen i 1944 ønsket han å begynne på presteseminaret i Riga. Men samme år ble han innkalt i hæren og måtte utsette ønsket om å studere. Den 16. april 1945 ble han såret. I 1946 kunne han begynne studiene ved det teologiske seminar i Riga.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 18. september 1949 ble han ordinert til prest av den apostoliske administrator i Liepāja og hjelpebiskop i Riga, Pēteris Strods. Deretter var han kapellan i kirken St. Maria Magdalena i Riga, hvor han ble dekan i 1950.[2]
Koadjutor av Riga og Liepaja[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutor apostolisk administrator av Riga og Liepāja og titulærbiskop av Tinista den 9. november 1982. Denne utnevnelsen ble tolket i det sovjetiskokkuperte Latvia som et tegn på at forfølgelsen av den katolske kirken ble lettet på av de sovjetiske myndighetene.[3]
Den apostoliske administrator i Riga, kardinal Julijans Vaivods, bispeviet ham den 11. desember samme år; medkonsekratorer var Kazimirs Duļbinskis, hjelpebiskop i Riga, og Valerijans Zondaks, hjelpebiskop i Riga og Liepāja.
Apostolisk administrator av Riga og Liepāja[rediger | rediger kilde]
Etter kardinal Julijan Vaivods' død etterfulgte han ham som apostolisk administrator av Riga og Liepāja den 23. mai 1990.
Hjelpebiskop i Riga[rediger | rediger kilde]
Den 8. mai 1991 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Riga.
Han trakk seg fra sin stilling den 18. juni 1993.
Jānis Cakuls døde i Riga den 26. februar 2022 i en alder av 95 år.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Paolo Marella (1895-1984) *1933
- Kardinal Julijans Vaivods (1895-1990) *1964
- Biskop Jānis Cakuls (1926-2022) *1982[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Bishop Jānis Cakuls †», publisert i Catholic-Hierarchy.org, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b „Mūžībā devies bīskaps Jānis Cakuls“. I: katolis.lv 26. februar 2022 (lettisk).
- ^ Ernest Milcent: Moscou permet à quatre évêques de se rende á Rome. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, Hefte 1, s. 26.
- ^ cakuls, lest 20. juni 2024