Jøsneset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°17′30,617″N 6°11′56,530″Ø

Jøsneset til høyre i bildet, Ombo til venstre. I forgrunnen ligger Hjelmelandsfjorden, Ombofjorden ligger i mellom Ombo og Jøsneset.

Jøsneset er en halvøy som ligger i Hjelmeland kommune i Ryfylke. Halvøya avgrenses av Jøsenfjorden i sør, Ombofjorden i vest og Erfjord i nord; i øst er det et eide som forbinder halvøya med det øvrige fastland. Ryfylkevegen går langs Jøsenfjorden og krysser dette eidet før den fortsetter langs Erfjord nordover til Sand og Suldal. Fra Nesvik er det fergeforbindelse til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen og til Ombo. I desember 2009 ble det lansert planer om å erstatte fergen fra Nesvik til Hjelmeland med en tunnel som også skal ha en sidegrein til Ombo. Prosjektet er foreløpig på skissestadiet, men har allerede fått navnet Jøsenfast.

Jøsneset har flere høye fjelltopper. Den høyeste er Gunlanuten (829 moh), deretter kommer Røssanibbå (718 moh), Herefjellet (690 moh) og Valafjellet (677 moh). Det er flotte turmuligheter og mange ruter er rødmerket.

Bygder på Jøsneset[rediger | rediger kilde]

De viktigste bygdene ligger vest på neset. Lengst sør ligger Nesvik, deretter følger Foss og Fosså, Skiftun, Knutsvik; og ovenfor Skiftun ligger Asseim og Åsland. I lokalrutebåtenes tid hadde Nesvik, Skiftun og Knutsvik dampskipskaier med anløp av skipene til Jøsenfjord Rutelag. På Skiftunkaien var det også landhandel og postkontor, og siden Skiftun er midt på neset, ble denne bygda en slags hovedstad. Bygdeveien fra Nesvik til Knutsvik ble ferdig i 1923.
Jøsneset uten veiforbindelse frem til 1980 da det ble åpnet vei langs Jøsenfjorden til Vindsvik og den gav forbindelse med Ryfylkevegen nordover. Skulle man sørover og til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen, måtte man ta ferge over fjorden til Tøtlandsvik og kjøre to mil. I 1990 ble fergen flyttet slik at den idag går direkte fra Nesvik til Hjelmelandsvågen og sambandet inne i fjorden er nedlagt.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Jordbruk er den viktigste næringsveien og fruktdyrking drives på mange garder. På Skiftun er det eget gardsslakteri (Buhagen) som leverer kjøtt fra villsau og Jersey-kalver, og som også leverer egenprodusert eplemost. På Fosså er det lakseoppdrett og eget lakserøykeri (Mikals Laks).

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har bodd folk på Jøsneset siden steinalderen og omkring år 1000 regner man med at det bodde folk på de fem matrikkelgardene Knutsvik, Skiftun, Asseim, Åsland og Foss. Frem til svartedauden ble også Fosså, Nesvik og Eiane befolket, men etterpå lå de øde i mange år. I middelalderen og fremover var Foss storgarden på Jøsneset og folket her var på toppen av bygdesamfunnet. I årene 1668 til 1720 var det fem menn fra Foss som var lensmann i Hjelmeland. I Knutsvik var det sorenskrivergard på 1700-tallet; her holdt sorenskriveren i Ryfylke til. Morten Pedersen Rødder bodde her fra 1722 til 1757 og deretter Georg Daniel Barth frem til 1782. Den gang var fjorden den viktigste ferdselsåre og da lå Knutsvik svært sentralt.
I nyere tid var det eget el-kraftverk på Foss som utnyttet fallet fra Foss-stemma. For å sikre kontinuerlig drift ble det bygget mindre demninger også i Krokavatnet og Skiftunstølvatnet som ligger høyere enn inntaket i Foss-stemma. Kraftverket var i drift fra 1949 til 1966 da bygdene fikk strøm gjennom sjøkabel fra Ombo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bygdas hjemmeside [1]