Eiliv Arnesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Eiliv Arnesson (død 2. november 1332) var en norsk geistlig som levde i senmiddelalderen. Han var Erkebiskop av Nidaros fra 1309 til sin død i 1332.[1]

Eilivs foreldre er ukjente, men han hadde en søster, Ingebjørg Arnesdatter. Hennes sønn, Arne Einarsson Vade, ble senere erkebiskop av Nidaros.

Eiliv omtales første gang i 1303 som kannik i Nidaros. Etter erkebiskop Jørunds død i 1309 valgte domkapitlet i Nidaros Eiliv til Jørunds etterfølger. Valget ble stadfestet av pave Clemens V i 1310, og han ble vigslet av paven året etter i Avignon, hvor paven hadde sete på den tiden. Mens han var der, deltok Eiliv også på det store kirkemøtet i Vienne i oktober 1311.

I sin tid som erkebiskop ledet Eiliv kirken på en diplomatisk måte. Han hadde et godt forhold til kongemakten. Da kong Håkon V døde i 1319 var Eiliv, sammen med biskop Håkon av Stavanger, med på å garantere for avtalen om kongefellesskap med Sverige da Magnus Eriksson, sønn av Håkon Vs datter Ingebjørg og den svenske hertugen Erik Magnusson av Södermanland, ble tatt til konge i Norge. Eiliv var også med på å velge Erling Vidkunnsson til riksforstander i 1323.

Eiliv søkte å løse kirkens indre problemer etter hans forgjengers konflikter med domkapitlet. Han holdt flere provinsialkonsiler (kirkemøter for den norske kirkeprovinsen), der erkebiskopen samlet biskopene for å holde råd. I 1328 brant Nidarosdomen ned, og Eiliv brukte sine siste år som erkebiskop på å skaffe midler til å gjenreise kirken.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Salvesen, Helge. (2009, 15. februar). Eiliv Arnesson Korte. I Store norske leksikon. Hentet 8. august 2017 fra https://snl.no/Eiliv_Arnesson_Korte.
  2. ^ Stefansson, Magnus. (2009, 13. februar). Eiliv Arnesson Korte. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8. august 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Jørund 
Erkebiskop av Nidaros
Etterfølger:
 Pål Bårdsson