Jøldalshytta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°51′45,7″N 009°30′33,7″Ø

Jøldalshytta
Jøldalshytta
Jøldalshytta i Trollheimen i Sør-Trøndelag.
Informasjon
TypeBetjent påske og sommer
Selvbetjent utenom sesongene
KommuneRennebu
EierTrondhjems Turistforening
DriverTrondhjems Turistforening
Høyde739 moh.
Antall hytter4 medregnet utedo
Sengeplasser80
NøkkelDNT-nøkkel i selvbetjent sesong
Ruter
Gjevilvasshytta
Kle'va
Trollheimshytta gjennom Svartådalen
Trollheimshytta over Geithetta
Trollheimshytta over Trollhetta
Nerskogen
Hjemmeside
Plassering av hyttene i forhold til Jølvatnet, med Hosetsetra øverst og Jøldalshytta nederst.

Jøldalshytta er ei betjent turisthytte i Trollheimen i Trøndelag. Hytta eies av Trondhjems Turistforening. Hytta har 80 senger i sesongen, 16 utenom, og er låst med DNT-nøkkel når hytta er selvbetjent, altså utenom sesongene (påska og sommeren).

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Jøldalshytta ligger i Rennebu kommune i den nordlige delen av Trollheimen, og er den nordligste turisthytten i Trollheimen. Den ligger værhardt til på Vollan i Jøldalen midt i bjørkeskogen 739 moh., og har innsjøen Jølvatnet liggende bak seg.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Hoset seter, den første hytta[rediger | rediger kilde]

Hosetsetra, den første Jøldalshytta.

Høsten 1907 ble Hoset seter oppkjøpt av Trondhjems Turistforening fra Peder Tverdal for en kjøpssum på 520 kr. Dette skulle bli TTs andre hytte i Trollheimen, etter Trollheimshytta. Setra lå værhardt til på nordøstsiden av Jølvatnet, og var plassert bare rundt 200 meter fra den nåværende parkeringsplassen på Kle'va (feilaktig kalt Jølhaugen).

Men hytta var ikke i god nok stand til å brukes som turisthytte, bare tre av de fem bygningene som stod der var bra nok til å brukes. Så, senere på året ble hytta revet, og mye av materialet ble gjenbrukt til den nye Jøldalshytta som stod ferdig på sommeren 1908. Den hytta ble betjent med sengeplass til ti gjester, og hadde to rom: et kjøkken og oppholdsrom, og et soverom.

Den første sommeren var det rundt 70 gjester som besøkte Jøldalshytta. Året etter ble det 48 flere navn nedskrevet i besøksprotokollen på vinteren, og det var omtrent like mange gjester på sommeren som året før. I årene som kom steg besøksantallet, og det begynte å bli litt trangt på hytta, og noen ganger ble det ikke så mye å tilby av mat. Vertinna gjorde så godt hun kunne, men en utvidelse eller en ny hytte begynte snart å melde seg. Men TT hadde kostet på Jøldalshytta så mye penger allerede, så de var ikke sikker om de hadde råd til det.

Den nye Jøldalshytta[rediger | rediger kilde]

I 1913 fant TTs generalforsamling ut at de skulle bygge et nytt bygg, og hytta skulle ikke stå på samme plassen, nettopp fordi det var så værhardt på plassen gamle Jøldalshytta stod. Byggingen ble derimot satt på is på grunn av noen andre viktigere oppgaver, som utvidelsen av Trollheimshytta og kjøpet av Nedalen gård.

Men to år senere, i 1915, ble nybyggingen av Jøldalshytta igjen tatt opp. Det ble bestemt at hytta skulle plasseres på Vollan, et plass ved Jølvatnet som lå helt i sørenden av vannet. Arkitekten Grendahl tegnet hytta, som skulle være en toetasjes turisthytte med peisestue i vestenden av førsteetasjen, og betjening og kjøkken på østsiden. I andreetasjen skulle det være 8-9 soverom, med 23 sengeplasser tilsammen.

I mars 1916 ble byggingen av nye Jøldalshytta startet på. Planen var å få skallet på huset oppsatt i løpet av sommeren samme år, mens hytta kunne bli tatt i bruk til påske neste år. Slik ble det imidlertid ikke. Været forhindret dem i å få satt opp hytta til riktig tid, og da sommeren kom i 1917 hadde skallet og grovinnredningen akkurat blitt ferdig, og hytta ble så smått brukbar. Selve hytta og alt innvendig, var først ferdig i 1920. Samtidig ble den gamle Jøldalshytta (Hoset seter) solgt til de som hadde forhandlet med Tverdal om kjøpet av Hoset seter, bokhandler Brun og kjøpmann Kvenild, for en sum på 400 kroner. Og selv om Jøldalshytta hadde blitt flyttet til et mindre værthardt sted, trengtes vestveggen å paneleres allerede i 1922, to år etter at hytta ble bygd.

Nå som den nye hytta var bygd, var alle fornøyde. En ulempe var at det ikke var innlagt vann, og man måtte gå og hente vann lengre oppi lia. Dette ble det derimot en slutt på sensommeren 1920 da en brønn ble lagd, og ingen videre komplikasjoner skulle komme til å skje før andre verdenskrig stod for døra.

Andre verdenskrig og etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Litt uti andre verdenskrig, i 1943, tok tyskerne over alle turisthyttene til Trondhjems Turistforening. Men da krigen endelig var ferdig, og hyttene åpnet, var det en kjempestor pågang i fjellet, og i 1945 var det hele 1268 overnattinger på hytta.

Etterkrigstiden dominerte ikke noe særlig på turisthyttene i Trollheimen, alt gikk sin vante gang. Vestveggen ble panelert for andre gang i 1948, og fire år senere ble soveromsovnene erstattet med en stor vedovn i gangen, og et godt etterlengtet tørkerom ble endelig bygd.

I 1953 brant uthuset, som også var vaskehuset. Samtidig som det nye uthuset ble funnet tomt til, begynte idéer om utvidelse av kjøkken og betjeningsværelsene også å bruse i betjeningens hjerner. Bare å bygge ut litt nå og litt da virket ganske upraktisk, så i tillegg skulle det bli bygd ny spisestue og hall, uthus, oppussing av somerommene og graving etter ny brønn for å gjøre vannkårene bedre.

Utbyggingen hadde blitt tenkt å starte i 1955, men ble utsatt i to år i av hovedsak på grunn av at prosjektet ikke var dekket finansielt. Men de fikk nok penger til slutt, og på sommeren i 1957 ble oppussingen endelig startet. Det skulle imidlertid vise seg at denne oppussingen ble svært langdryg, og var ikke ferdig før den 29. juni 1963, altså en oppussingstid på nesten seks år. Men det ble så klart mye finere, og i tillegg til det som skulle skje, ble hytta malt, fem nye sengeplasser så sitt lys, et nytt gjerde ble konstruert og satt opp, pluss et nytt tørkestativ som kom godt med.

Selv om betjeninga var lei av all denne oppussinga, ble det likevel lagd en nødbu i 1966, og den ble omgjort til den hytta man bruker i selvbetjentsesongen noen par år senere.

Småpuss[rediger | rediger kilde]

Selv om Jøldalshytta hadde fått en stor oppussing, var det fortsatt en del ting på hytta som trengtes å vedlikeholdes. Panelet på framsiden av hytta måtte skiftes ut, sammen med en del vinduer, og vannledningen som frøys igjen hver eneste vinter måtte graves lengre ned slik at man ikke måtte gå med bøtte etter vann hver vinter. I 1974 brøyt avløpetsystemet sammen og måtte bli reparert, og året etter ble dreneringen ble gravd og skiftet, slik seg hør og bør når det begynte å dryppe fra kjellerveggene. Samtidig ble det bygget en ny selvbetjeningshytte for å hjelpe til med å holde på turgåerne utenom sesongene. Og, i påska 1976 ble taket utskiftet til eternittak, slik at man trengte ikke lenger bekymre seg om at det skulle dryppe fra taket.

Med andre ord var hytta nå godt restaurert, og det var andre planer som stod for tur.

Selvbetjeningshytta[rediger | rediger kilde]

Den nye planen var en selvbetjeningshytte som var i litt bedre stand og hadde flere senger enn de daværende hyttene som ble brukt utenom sesongene, nødbua og den lille selvbetjeningshytta fra henholdsvis 1966 og 1974. Så, i 1990 satte snekkere i gang med å bygge den nye selvbetjeningshytta, som skulle stå bortenfor hytta til betjeningen. Samtidig ble det bygget et sårt trengt utedo slik at toalettene ned i kjelleren kunne bli fjernet, trappeoppgangen ble fikset og nytt panel på hytta ble lagt.

Mer vedlikehold[rediger | rediger kilde]

Fire år etter selvbetjeningshytta var ferdig, ble svært etterlengtede dusjer og vasker satt ned i kjelleren. Etter det ble det i årsskiftet 1996/1997, av stort behov, installert nytt kjøkken, nemlig fordi det gamle nesten ikke holdt krav fra Mattilsynet.

I 1997 kunne ikke taket, som forøvrig var laget av eternitt som inneholder asbest, av helse- og skjønnhetsmessige årsaker bli værende, og det ble byttet ut med torvtak.

Stordugnad[rediger | rediger kilde]

Hovedhytta på Jøldalshytta

Jøldalshytta ble mer og mer populær, og på sensommeren i 2004 ble den nyeste oppussingen på Jøldalshytta påstartet med dugnad og hjelp fra snekkere. Hytta var ferdig på sommeren 2005 med en ekstra inngang, ny gang, resepsjon og kiosk, nye trapper, en del flere rom, en økning til 80 sengeplasser, flere tørkerom, flere oppholdsrom, større spisesal og et nytt gjerde.

Turer[rediger | rediger kilde]

Sammen med Gjevilvasshytta og Trollheimshytta danner Jøldalshytta «Trekanten», en populær rundtur i Trollheimen, der alle hyttene er betjente.

Turen til Trollheimshytta skiller seg, den går gjennom Svartådalen, en tur på 5 timer, over Geithetta som tar 6 timer, og over Trollhetta der det tar 9 timer å gå.

Turen til Gjevilvasshytta tar 6 timer.

Se for øvrig «Ruter» i faktamalen øverst på siden.

Ankomst[rediger | rediger kilde]

Det er ikke anlagt noen vei innover til Jøldalshytta som besøkende kan kjøre på, så for å komme til hytta må man gå et stykke. Man kan dra fra Kle'va og innover til hytta, med en gåtid på 1-1,5 time, dra fra Nerskogen (Ånegga eller Fjellheim) der begge rutene tok 3,5 time eller gå fra Resvatnet, der det tar 4 timer å gå.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Karl H. Brox: Fjellets arvesølv, Trondhjems Turistforening 2005
  • DNT: Til fots i fjellet, Den Norske Turistforening 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]