Ithkuil
| Ithkuil | |||
|---|---|---|---|
| Iţkuîl | |||
 | |||
| Skaper | John Quijada | ||
| Antall brukere | Ingen | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Filosofisk språk | ||
| Skriftsystem | Içtaîl | ||
| Språkkoder | |||
En frase på den originale versjonen av Ithkuil[a] Skrevet med sitt eget skript
Uttalt versjon av frasen:
Transliterert til det latinske alfabet:
Pull̀ uíqišx ma’wałg eřyaufënienˉ päţwïç aŭë’yaļt xne’wïļta’şui tua kit öllá yaqazmuiv li’yïrzişka’ p’amḿ aìlo’wëčča šu’yehtaş.
Norsk oversetting:
Mens vårt kjøretøy forlater bakken og stuper over skrenten mot dalbunnen, undrer jeg på om det er mulig at en kan påstå at jeg er skyldig i moralsk svikt, siden jeg mislyktes i å opprettholde en forsvarlig kurs på veibanen.
Ithkuil (Ithkuil: Iţkuîl, IPA: /ɪθˈkʊ.il/) er et kunstig språk skapt av John Quijada.[1] Språket ble designet for uttrykke dypere menneskelige tanker på en åpenlyst og kort måte. Ithkuil er kjent for sin grammatiske kompleksitet og store mengder lyder; Ithkuil har flere lyder enn noen andre naturlige språk. Navnet «Ithkuil» er en transliterering av ordet Iţkuîl, som løst oversatt betyr «hypotetisk representasjon av et språk».[2]
Ithkuil har ikke ord basert på andre språk. Språket streber etter å minimere tvetydighet og vagheter funnet i mange naturlige språk.[3]
De fleste eksempler fra den originale grammatikkboken om Ithkuil[3] viser fraser som kan bli uttrykket i Ithkuil med færre lyder enn i naturlige språk. Quijada mener at språket er for komplekst for å ha blitt utviklet naturlig, men fortsatt egnet til bruk i samtaler og annet bruk. Ingen, ikke en gang Quijada, kan snakke språket flytende.
I 2004[4] og i 2009[5] sammen med sitt avkomspråk Ilaksh, ble Ithkuil omtalt i det russiske språk- og vitenskapsmagasinet Computerra. Siden har språket også blitt omtalt i The New Yorker[6] og Wired.[7]
Ithkuil deles opp i tre varianter, det originale fra 2004, den første revisjonen, den andre revisjonen som går under navnet Ilaksh fra 2007, og den nyeste revisjonen som igjen heter Ithkuil fra 2011. John Quijada anser den siste versjonen fra 2011 til å være den siste og letteste.[8]
Ithkuil er kun navnet på språket i den originale versjonen fra 2004, etter 2011-reformen heter språket elartkha.[9]
Historie[rediger | rediger kilde]
Ithkuil (2004)[rediger | rediger kilde]
Innflytelse[rediger | rediger kilde]
Quijada nevner flere språk som kilder for språket, blant annet morfofonologien fra abkhaziske verb, aspektsystemet fra Nigerkongo-språk, det posisjonelle systemet fra blant annet tzeltal, grammatisk modus fra amerikanske urfolkspråk og kasussystemet fra baskisk og dagestanske språk.[3]
Ilaksh: den første revisjonen av Ithkuil[rediger | rediger kilde]
Etter at språket ble nevnt i det russiske språk- og vitenskapsmagasinet Computerra[10], ble flere russere interessert i å lære språket, men mange klagde på vanskelighetene med å uttale visse lyder i språket. Derfor gjorde Quijada om på språkets morfofonologi og publiserte det som Ilaksh 10. juni 2007.[11]
Fonologi[rediger | rediger kilde]
Ithkuil (2004)[rediger | rediger kilde]
Det fonologiske systemet av det originale språket har 65 konsonanter og 17 vokaler. Konsonantene er som følger:
| Labial | Dental | Alveolar | Retrofleks | Post-alveolar | Palatal | Velar | Uvular | Faryngal | Glottal | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentral | Lateral | Sentral | Lateral | ||||||||||
| Nasal | m | n̪ | ŋ | ||||||||||
| Plosiv | Stemt | b | d̪ | ɟ | ɡ | ɢ | |||||||
| Ustemt | p | t̪ | c | k | q | ʔ | |||||||
| Aspirert | pʰ | t̪ʰ | cʰ | kʰ | qʰ | ||||||||
| Ejektiv | pʼ | t̪ʼ | cʼ | kʼ | qʼ | ||||||||
| Affrikativ | Stemt | d͡z | ɖ͡ʐ | d͡ʒ | |||||||||
| Ustemt | t͡s | ʈ͡ʂ | t͡ʃ | ||||||||||
| Aspirert | t͡sʰ | ʈ͡ʂʰ | t͡ʃʰ | cʎ̥˔ʰ | |||||||||
| Ejektiv | t͡sʼ | ʈ͡ʂʼ | t͡ʃʼ | c͡çʼ | k͡xʼ | q͡χʼ | |||||||
| Frikativ | Stemt | v | ð | z | ʐ | ʒ | ʝ | ɣ | |||||
| Ustemt | f | θ | s | ɬ | ʂ | ʃ | ç | x | χ | ħ | h | ||
| Approksimant | l̪, ɫ̪ | ɭ˞ | j | w | ʁ̞ | ||||||||
| Flapp | ɽ | ||||||||||||
/m n̪ ŋ l ɫ ɭ˞/ kan være syllabiske. /h/ er [ɸ] når en vokal er før og har en konsonant etter. [cʎ̥˔ʰ] er i fri variasjon med [cʎ̥˔ʼ], den siste er vanligst på starten av ord.
Vokalene er som følger:
| Fremre | Midtre | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Trang | i y | ʉ | ɯ u |
| Nesten-trang | ɪ | ʊ | |
| Halvtrang | e ø | ɤ o | |
| Halvåpen | ɛ œ | ɔ | |
| Åpen | æ | a | ɑ |
Diftongene i det originale språket er som følger: /ai̯/, /æi̯/, /ei̯/, /ɤi̯/, /øi̯/, /oi̯/, /ʊi̯/, /au̯/, /æu̯/, /eu̯/, /ɤu̯/, /ɪu̯/, /ou̯/, /øu̯/, /aɯ̯/, /eɯ̯/, /ɤɯ̯/, /ʊɯ̯/, /oɯ̯/, /ɪɯ̯/, /æɯ̯/, /øɯ̯/, /ʉɯ̯/, /ae̯/. Alle andre rekker med vokaler er uttalt som separate vokaler
Ilaksh (2007)[rediger | rediger kilde]
Det fonologiske systemet i Ilaksh består av 30 konsonanter og 10 vokaler. Konsonantene er som følger:
| Labial | Dental | Alveolar | Retrofleks | Postalveolar | Palatal | Velar | Uvular | Glottal | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentral | Lateral | Vanlig | Labial | |||||||||
| Nasal | m | n̪ | ŋ | |||||||||
| Plosiv | Stemt | b | d̪ | ɡ | ||||||||
| Ustemt | p | t̪ | k | ʔ | ||||||||
| Affrikativ | Stemt | d͡z | d͡ʒ | |||||||||
| Ustemt | t͡s | t͡ʃ | ||||||||||
| Frikativ | Stemt | v | ð | z | ʒ | |||||||
| Ustemt | f | θ | s | ʃ | ç | x | h | |||||
| Approksimant | l̪ | j | w | ʁ̞ | ||||||||
| Flapp | ɽ | |||||||||||
/m n̪ ŋ l ɫ ɭ˞/ kan være sylabiske. /h/ er [ɸ] når en vokal er før og har en konsonant etter. Konsonantklusterene /n̪j/, /tj/, /dj/, og /lj/ kan bli uttalt som [ɲ], [c], [ɟ], og [ʎ].
Vokalene er som følger:
| Fremre | Midtre | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Trang | i | ɨ ʉ | u |
| Halvåpen | e ø | ə | o |
| Åpen | æ | a |
De 14 diftongene i Ilaksh er /ai̯/, /æi̯/, /ei̯/, /əi̯/, /oi̯/, /øi̯/, /ui̯/, /au̯/, /æu̯/, /eu̯/, /əu̯/, /iu̯/, /ou̯/, og/øu̯/. Alle andre rekker med vokaler blir uttalt som separate vokaler.
Ithkuil (2011)[rediger | rediger kilde]
Den nylig reviderte versjonen av Ithkuil har 45 konsonanter og 13 vokaler. Konsonantene er som følger:
| Labial | Dental | Alveolar | Retrofleks | Postalveolar | Palatal | Velar | Uvular | Glottal | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentral | Lateral | ||||||||||
| Nasal | m | n̪ | ŋ | ||||||||
| Plosiv | Stemt | b | d̪ | ɡ | |||||||
| Ustemt | p | t̪ | k | q | ʔ | ||||||
| Aspirert | pʰ | t̪ʰ | kʰ | qʰ | |||||||
| Ejektiv | pʼ | t̪ʼ | kʼ | qʼ | |||||||
| Affrikativ | Stemt | d͡z | d͡ʒ | ||||||||
| Ustemt | t͡s | t͡ʃ | |||||||||
| Aspirert | t͡sʰ | t͡ʃʰ | |||||||||
| Ejektiv | t͡sʼ | t͡ʃʼ | |||||||||
| Frikativ | Stemt | v | ð | z | ʒ | ||||||
| Ustemt | f | θ | s | ɬ | ʃ | ç | x | χ | h | ||
| Approksimant | l̪ | j | w | ʁ̞ | |||||||
| Flapp | ɽ | ||||||||||
/m n̪ ŋ l ɽ/ kan være syllabiske.
De 13 vokalene er som følger:
| Fremre | Midtre | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Trang | i | ʉ | u |
| Nesten-trang | ɪ | ʊ | |
| Halvtrang | ø | ||
| Sentral | e | ə | o |
| Halvåpen | ɛ | ɔ | |
| Åpen | a | ɑ |
Diftongene er som følger: /aɪ̯/, /ɛɪ̯/, /əɪ̯/, /ɔɪ̯/, /œɪ̯/, /ʊɪ̯/, /aʊ̯/, /ɛʊ̯/, /əʊ̯/, /ɪʊ̯/, /ɔʊ̯/, /œʊ̯/. Alle andre rekker med vokaler blir uttalt som separate vokaler.
Grammatikk[rediger | rediger kilde]
Ithkuil (2004)[rediger | rediger kilde]
Ordforrådet i Ithkuil består av 3600 rotord, bare 900 av de har direkte oversettinger. Hver rot består av to konsonanter, ofte med vokaler. Hver rot kan derfra skape flere tusen leksemer på grunn av Ithkuils komplekse regler, som blant annet inkluderer mutasjoner av både konsonanter og vokaler, trykk på forskjellige stavelser, tone og mer.
Ordene i Ithkuil kan deles inn i to kategorier, formativer og adjunkter. Formativer kan fungere både som verb og substantiv avhengig av den morfosyntaktiske konteksten.[12] Både nominelle og verbale formativer kan bøyes til:
- Tre mulige stammer
- Tre mønstre
- To designeringer (formell eller uformell)
- Ni konfigurasjoner
- Fire tilknytninger
- Fire perspektiver
- Seks utvidninger
- To fokus
- Fire kontekster
- To essenser
- 81 kasus
Visse formativer kan også ta 153 affikser, som er igjen delt opp i ni grader
Verbale adjunkter jobber i samarbeid med nærstående formativer for å gi mer grammatisk kontekst.[13]
Et eksempel på en morfofonologisk analyse[rediger | rediger kilde]
- (basert i sin helhet på den originale Ithkuil grammatikkboken[3])
Ordet iţkuîl er et formativ som kommer av roten k-l (som kan bety «tale», «stemme» eller «tolkning») og blir modifisert av flere morfologiske determenativer:
- -u-, en vokalisk infleks
- kul er den holistiske varianten av Stamme 2 av de tre andre stammene som k-l kan gi. Det oversetter grovt som «en meningsgivende enhet av tale», altså, et ord.
- u → uî, en mutasjon av infleksen
- Sekundær, i motsetting til primær, modus, som betyr at ordet kuîl ikke refererer til et fast fenomen, men heller til en mental representering eller en projeksjon av det fenomenet, altså til et hypotetisk objekt.
- 8. grad mutasjon av den først radikale konsonanten: k → ţk
- Konfigurasjonen av denne er komposit. Som grovt refererer til konseptet om pluralitet (flertall) i indoeuropeiske språk, det refererer også objektene som blir snakket om (ord (flertall) på Ithkuil er kuîl), og at de er mangfoldige, mens de lager en «sammenhengende relaterende enhet» (istedenfor en tilfeldig samling med ord), altså et «ordforråd»
- i- vokaliske prefiksen, en av de 24 mulige formative røttene
- Utvidningen er begrensende, slik at «ordforrådet» blir sett på som en helhet, med klare satte grenser, i motsetting til at det bare er en lokal manifestering, slik som slang eller en dialekt, men istedenfor er en bredere enhet. Dermed, (-ţkuîl).
- Affilikasjonen av det settet med objekter er koaleserende. Dette indikerer at de individuelle enhetene i settet jobber sammen mot et høyere formål ved å koordinere seg til sine funksjoner. Dermed blir «ordforrådet», «et språk».
- Trykket havner på den nest-siste stavelsen, (-u-).
- Perspektivet av substantivet er monadisk, altså man ser «språket» som en spesifikk enhet, istedenfor en samling med flere språk som eksisterer separat, eller det generelle fenomenet «menneskelige språk» eller den abstrakte ideen om språk.
Så den grove oversettingen av iţkuîl er «en ide/fantasi av et fullstendig formålsfullt system med relaterte taleelementer», eller mer enkelt sagt «et innbilt språk».
Tallsystem[rediger | rediger kilde]
Ithkuil bruker et hundretallsystem (norsk bruker et titallsystem). Røttene for tallene fra en til ti er l-s, k-s, š-s, p-s, ţ-s, t-s, n-s, x-s, f-s, og m-s. En stamme-spesifik affiks blir brukt for å indikere et multiplum av ti, det vil si, gjøre et tall ti ganger større (gange med ti). Dette gir tall fra en til 99. Ithkuil har ikke et ord for null, istedenfor brukes en annen formulering, som oftest «ingen mengde av».[14] Içtaîl har tegn for alle tallene mellom en og 99. Tall over 100 blir forklart med fraser i vanlig tale.
Ithkuil (2011)[rediger | rediger kilde]
Ordforrådet i Ithkuil består av rundt 3600 ordrøtter.[15] Så langt har bare 900 direkte oversettinger.[16] Hver rot består av en til fire konsonanter (fem-konsonant røtter finnes, men har ikke oversettinger).[15]
Ord i Ithkuil kan bli delt opp i to kategorier: formativer og adjunkter. Formativer kan fungere som både verb og substantiv, avhengig av den morfosyntaksiske konteksten.[17] Det er noen ord som fungerer som både verb og substantiv, og disse kommer fra samme rot.[17]
Stammer og mønstre[rediger | rediger kilde]
Det er tre stammer assosiert med hver rot. Hver stamme kommer i tre mønstre, en holistisk og to komplementære.
Kasus[rediger | rediger kilde]
Det er 92 grammatiske kasus i Ithkuil. De grammatiske kausene i Ithkuil kan bli delt opp i flere grupper:[18]
| Kategori | Identifisere |
|---|---|
| Transrelative | Deltagerne i verbet |
| Eiendoms | Eiendomsforhold mellom substantiv |
| Assosierende | Andre forhold mellom substantiv |
| Tid | Tidsforhold |
| Romlig | Romlige forhold, dette gjelder ikke forhold som «å være inne i» |
| Vokativ | direkte henvendinger |
| Sammenligning | For sammenligning med andre verb[19] |
Ortografi[rediger | rediger kilde]
Ithkuils skript heter Içtaîl, og kan oversettes som «hypotetisk skrivesystem». Det er et morfofonentisk skript, fordi tegnene gir info om både fonetisk og morfologisk informasjon. Bruket av skriptet er nært knyttet med Ithkuils grammatiske system. De delene av et ord i Ithkuil som har forutsigbar uttalelse blir ikke skrevet, mens uforutsigbar uttalelse blir skrevet. Grammatiske funksjoner blir også skrevet. Ord blir derfor ofte skrevet i en veldig forkortet form. Ithkuil har to skrift system, et formelt og et uformelt. Det uformelle brukes som håndskrift og til mer kompakt bruk, med den formelle typen ville bli brukt i mer offisielle sammenhenger.
Skriftspråket ble også gjort om på i den andre revisjonen, Ilaksh, slik at et tegn representerer en hel setning i det formelle skriptet.[20][21] Dette skriptet er mer fargerikt enn det uformelle og kan ha en stor mengde forskjellige former, kantene på tegnene i skriptet viser til en klasse med grammatiske trekk, fargene en annen, de andre trekkene viser til enda flere grammatiske trekk.
Det uformelle skriptet settes flere parallelle linjer etter hverandre i rekkefølge etter hvordan de er uttalt. Derfor kan denne typer uttales direkte. Dette skriptet er designet til å skrives med svart på hvit bakgrunn, i motsetting til det formelle skriptet.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Bemerk at denne frasen er skrevet, uttalt og translitterert i forhold til Ithkuil-språket av 2004, og er ikke representativt av den nyeste versjonen, versjonen av 2011, som John Quijada anser som den den siste og letteste. For en mer representativ versjon av språket slik det er etter 2011-revisjonen se lenkene under «Eksterne lenker».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Joshua Foer, «John Quijada and Ithkuil, the Language He Invented», The New Yorker, Dec. 24, 2012.
- ^ A Philosophical Design for a Hypothetical Language – Introduction
- ^ a b c d «A Grammar of the Ithkuil Language - Introduction». www.ithkuil.net. Besøkt 28. oktober 2015.
- ^ (Russian) «Скорость мысли», Станислав Козловский Arkivert 16. juli 2012 hos Wayback Machine. – Speed of thought by Stanislav Kozlovsky, Computerra, №26–27, June 20, 2004
- ^ Ithkuil and its philosophical design (Russian) by Mikhail Gertelman, Kompyuterra (17(781)2009 p 12)
- ^ Foer, Joshua (24. desember 2012). «Utopian for Beginners». Besøkt 17. januar 2016.
- ^ «Web Semantics: John Quijada and Ithkuil, his personal invented language». WIRED (engelsk). Besøkt 17. januar 2016.
- ^ «FAQs». www.ithkuil.net. Besøkt 24. august 2015.
- ^ «I translated "Ithkuil" into Ithkuil and reverse-translated Reddit, how did I do? • /r/Ithkuil». reddit. Besøkt 24. august 2015.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2015. Besøkt 15. august 2015.
- ^ «A Grammar of the Ithkuil Language - Introduction». www.ithkuil.net. Besøkt 15. august 2015.
- ^ A Philosophical Design for a Hypothetical Language - Section 2.6 - Parts of speech Arkivert 7. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ A Philosophical Design for a Hypothetical Language - Section 2.6.2 - Parts of speech - Adjuncts Arkivert 7. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «A Grammar of the Ithkuil Language - Chapter 12: The Number System». www.ithkuil.net. Besøkt 24. august 2015.
- ^ a b Chapter 2: Morpho-Phonology, 2.2 Root and stem formation
- ^ The Lexicon
- ^ a b A Philosophical Design for a Hypothetical Language - Section 2.4 - Parts of speech
- ^ A Philosophical Design for a Hypothetical Language - Chapter 4 – Case morphology
- ^ A Philosophical Design for a Hypothetical Language – Section 6.2.4 – The comparison cases
- ^ https://web.archive.org/web/20110605210044/http://ithkuil.net/ilaksh/images/script_diagram.gif. Arkivert fra originalen 5. juni 2011.
- ^ «A Grammar of the Ithkuil Language - Chapter 11: The Writing System». ithkuil.net. Besøkt 15. august 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Ithkuil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- John Quijadas YouTube-kanal, med sanger sunget på Ithkuil
- Flere tekster skrevet på Ithkuil
