Israels invasjon av Syria 2024
| Israels invasjon av Syria 2024 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Borgerkrigen i Syria, Midtøsten-konflikten | |||||
 I grønt: syrisk territorium kontrollert av syriske grupper I blått: Syrisk territorium under israelsk militær okkupasjon (17. desember) | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
 Israel |  Syria | ||||
| Kommandanter og ledere | |||||
| Benjamin Netanyahu Israel Katz | Ahmed al-Sharaa Mohammed al-Bashir | ||||
| Enheter involvert | |||||
| Israeli Defence Forces | Syrias overgangsregjering | ||||
| Styrker | |||||
| 2 brigader (6.000 – 10.000 styrker) | Ukjent | ||||
| Tap | |||||
| Ingen | 6 syriske sivile drept En rekke syriske sivile ble tatt til fange | ||||
Israels invasjon av Syria begynte den 8. desember 2024, da israelske væpnede styrker entret buffersonen mellom Syria og de israelsk-okkuperte Golanhøydene, og gjennomførte en luftkampanje rettet mot den syriske hærens militære kapasiteter, etter Assad-regimets fall. Invasjonen markerte den første israelske okkupasjonen av Syria på over 50 år, siden våpenhvileavtalene, som ble etablert i kjølvannet av Yom Kippur-krigen i 1973.[1]
Den syriske borgerkrigen, som brøt ut i 2011, så opprørsstyrker seire over regjeringsstyrkene til Assad-regimet, og den påfølgende flukten til Syrias president Bashar al-Assad 8. desember 2024. Den syriske hæren forlot sine posisjoner langs bufferområdet for FNs Disengagement Observer Force (UNDOF). Deretter uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at dette ugyldiggjorde grenseavtalen med Syria av 1974, og beordret det israelske militæret til å ta kontroll over Purple Line, en demilitarisert sone som israelske styrker hadde trukket seg ut fra i 1974, inntil en ny avtale kunne inngås. [2] [3]
Israel igangsatte også omfattende luft- og marineangrep mot syriske militære mål over hele landet, under en operasjon med kodenavnet Operation Arrow of Bashan. [4] [5] Israels fremrykning ødela Syrias marine og militære evner, samt lagre med kjemiske våpen. Israel erklærte sine militære mål til å være full okkupasjon av FNs Disengagement Observer Force (UNDOF) etablering av en sikkerhetssone fri for tungt våpen og militær infrastruktur, og forebygging av iranske våpensmuglingsruter gjennom Syria til Libanon. [6] Israels fremrykning i Syria vakte internasjonal fordømmelse: [7] Den syriske de facto -lederen Ahmed al-Sharaa kritiserte Israels handlinger, og sa at de ikke kan rettferdiggjøre deres handlinger i Syria, men uttalte også at landet hans ikke var i en posisjon til å bli trukket inn i en ny konflikt. [8]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel okkupert det meste av Golanhøydene i Syria. Etter Yom Kippur-krigen i 1973 ble Israel og Syria enige om en våpenhvile og opprettet UN Disengagement Observer Force (UNDOF), som opprettholder en buffersone mellom de to landene. I 1981 annekterte Israel regionen, et trekk som ble fordømt av FN og ikke anerkjent av noe land bortsett fra USA (i 2019) . [9] [10] Under okkupasjonen har Israel fremmet israelsk bosetting i høydene. [11]
I desember 2024 startet den syriske opposisjonen en stor offensiv mot det syriske regimet ledet av Bashar al-Assad . Etter Assad-regimets fall uttrykte Israel bekymring for de syriske opposisjonsstyrkenes politiske omveltning av den syriske regjeringen, og hevdet at "det meste av Syria er nå under kontroll av al-Qaida og Daesh ." [12] Den israelske ministeren for diasporasaker og bekjempelse av antisemittisme, Amichai Chikli, bønnfalt Israel om å befeste sin forsvarslinje ved Hermon-fjellet i de israelsk-okkuperte Golanhøydene basert på 1974-grensene for å forhindre potensielle angrep fra det nye regimet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Quillen, Stephen. «Syria's Al-Assad Overthrown». Besøkt 8. desember 2024. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «:4» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Krever, Mick (8 December 2024). «Watching with trepidation and glee, Netanyahu orders military to seize Syria buffer zone». CNN. Besøkt 8 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ «Israel's Netanyahu declares end of Syria border agreement, orders military to seize buffer zone». The New Arab. 8 December 2024. Besøkt 8 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ Fabian, Emanuel. «IDF: We struck 320 Syria targets since Assad's fall, taking out over 70% of army's capabilities». Times of Israel. Besøkt 10 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ «About 80% of Syrian military capabilities destroyed, IDF estimates; Netanyahu reaches out to new regime». Ynetnews (på engelsk). 10. desember 2024. Besøkt 10. desember 2024.
- ^ «בוטלו ההגבלות על יישובים ברמת הגולן; צה"ל תקף בסוריה נשק אסטרטגי | ישראל היום». Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «Israel expands airstrikes across Syria amid widening power vacuum». The Washington Post. 10 December 2024. Besøkt 15 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ «Israel intensifies Syria attacks, but HTS leader says doesn't want conflict». Besøkt 15. desember 2024.
- ^ Badie, Dina. «Why Trump's recognition of the Golan Heights as Israeli territory matters». Besøkt 9 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Wilner, Michael. «GOP lawmakers introduce bill recognizing Israeli sovereignty over Golan». Besøkt 1. august 2024.
- ^ «Israel set to double settlements in Golan Heights». Besøkt 9 December 2024. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ Krever, Mick. «Israel watches Syria with trepidation as 50 years of detente is upended». Besøkt 8. desember 2024.