Ishavsmuseet Aarvak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ishavsmuseet på Brandal
Isbjørner ved museett på Brandal
«Aarvak»

Ishavsmuseet Aarvak (opprettet 1981 i Brandal i Hareid kommune) er en stiftelse for å dokumentere norsk polarhistorie (sjøfart, forskning og fangst), og i dag en del av Sunnmøre Museum. Det er ett av få offentlige polarmuseum sør for Polarmuseet i Tromsø.

Initiativtaker og første leder var selfanger og poståpner Henrik Landmark (1928-98) i Brandal, bygda som fikk blant landets høyeste konsentrasjoner av selfangere i tiden etter at Sunnmøre sendte ut sin første selfanger i 1898. Ved opprettelsen av museet i 1981 overtok man polarskuta «Aarvak» som hadde gått uavbrutt siden 1912. Ved 100-årsjubileet i 1998 flyttet museet over til nytt bygg og sjøbu fra 1950. I Bakkenaustet ligger en færing og en trerøring. Brandal Motorverksted har egne bygninger. I 2009 fikk «Aarvak» eget hus. En egen avdeling er viet Peter S. Brandal og deler av en gjenskapt «Jopeter». Museet har ellers tusenvis av gjenstander, utstoppinger, filmer og fotografi fra 1924 i permanent utstilling, samt et arkiv over drøyt 400 polarskuter og bokutgivelser.[1]

Venneforeningen ble i 1998 startet av Bjarne Brandal. Den gir ut Isflaket fire ganger i året og forestår sangkoret Hakapikene.[2]

På uteområdet ved museet står monumentet Ishavskjerringa, som er laget av Tore Bjørn Skjølsvik og ble avduket 18. juni i 2005.[3]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Henrik Landmark, red., red. (1986). Skuter av tre - mannskap av jern. Brandal. ISSN 1503-9978. 
  • Sigmund Bøe (1990). På gyngende grunn. Brandal. ISBN 82-91003-00-9. 
  • Henrik og Webjørn Landmark, red. (1998). I polarisens makt. Brandal. ISBN 82-91003-01-7.  [Illustrert av Jogeir Gjerde]
  • Når storstormen rasar. Brandal. 2002. ISBN 82-91003-02-5. 
  • Sigmund Bøe (2003). På minnegrunn. Brandal. ISBN 82-91003-04-1. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]