Hopp til innhold

Ischyrus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ischyrus
Ischyrus quadripunctatus
Nomenklatur
Ischyrus
Lacordaire, 1842
Populærnavn
praktkjukebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
GruppeGlans- og flatbiller
Økologi
Antall arter: ca. 75
Habitat: terrestrisk, i skog, lever av sopp
Utbredelse: neotropisk
Inndelt i


Ischyrus er en slekt av kjukebiller. Disse billene er ofte nokså fargerike og kalles derfor "pleasing fungus beetles" på engelsk. De aller fleste artene lever av sopp som vokser på død ved, særlig fruktlegemene til kjuker (Polyporaceae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (opp til 10 millimeter), avlange, blanke, gjerne røde og svarte kjukebiller. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er oftest lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen, 11-leddete, med en tre til fem-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, mer eller mindre firkantet til halvsirkelfomet, fint punktert, vanligvis uten påfallende hår. Det har en markert siderand og en slett overflate. Dekkvingene er glatte, vanligvis med markerte, fine punktrekker. De har vanligvis mørk grunnfarge, ofte med røde flekker eller tverrbånd. Hos mange tropiske arter er dekkvingene trukket ut til en spiss bakerst. Beina er ganske korte, føttene fem-leddete. Larvene kan variere mye i utseende. Larver som utvikler seg i kortlivede ressurser (for eksempel hattsopper, som brytes ned svært raskt) er bløte, bleke og marklignende, og utvikler seg svært raskt. De som utvikler seg i mer langvarige ressurser som for eksempel kjuker er gjerne harde og sterkere pigmenterte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De aller fleste er soppetere, men det finnes noen få arter som lever på planter og muligens spiser pollen. Mesteparten av artene er knyttet til sopper som vokser på død ved, og denne gruppen kan derfor være truet av skogbruk som reduserer mengden av død ved i skogen. Både voksne og larver kan finnes på fruktlegemer av ulike slags sopper, under barken på døde, soppbefengte trær og i råtten ved. En del av artene er ikke flygedyktige, og har derfor svært dårlig spredningsevne. Dette gjør dem sårbare for lokale endringer. I alle fall noen av artene har yngelpleie, der en av foreldrene passer på larvene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt fra det sørlige USA i nord til Peru i sør.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Liste over artene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  2. ^ «Ischyrus parcarum Skelley, 1998». www.gbif.org (engelsk). Besøkt 21. oktober 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Skelley, P.E. 2001. Pleasing fungus beetles of North America. Family Erotylidae (med bilder av mange slekter). [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata