Irgens

Den danske og norske slekten Irgens (opprinnelig Jürgens), herunder den adelige og nå utdødde slektsgrenen Irgens von Westervick og gjennom kvinneledd den adelige slekten von Irgens-Bergh, kommer opprinnelig fra Slesvig-Holsten.

Irgens

Presten Christen Rasmus Irgens' våpen i segl 1710, med uvanlig stilisering av de tre liljene (?). Tegnet av Hans Krag

Elisabeth Sophie Müller, født Irgens, gift med Hans Rasmussen Müller (ca. 1682–1761), direktør ved Løkken verk.

Malt av: Johan Nicolai Scavenius 1742

Dr.med. Johannes Jürgens kom til Norge sammen med broren Joachim Jürgens. Begge var sønner av Heinrich Jürgens (født 1580) og Catharina, født Fruchtnichts (født 1584). Navnevarianten Irgens ble tatt i bruk rundt 1640. Joachim Irgens ble adlet med navnet von Westervick. Han og hustrua hadde ingen etterkommere. Johannes Irgens har en rekke etterkommere. Den norske grenen stammer fra stadsfysikus i Trondheim Joachim Irgens (1644–1725).

Slektsvåpen

Skjold: Skrådelt med i 1. (øverste) felt tre liljer langs delingen og i 2. felt to fembladinger (eller roser). Hjelmtegn: En lilje mellom to vesselhorn (eller bare to vesselhorn). Våpenet er også ført av slektsmedlemmer med noen mindre variasjoner av figurene.

Personer

• Francis Irgens (1902–1963), ambassadør
• Henrik Irgens (1899–1938), katolsk apostolisk administrator
• Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister
• Kjeld Stub Irgens (1879–1963), sjøfartsminister og NS-politiker
• Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann
• Marie Stub Irgens (1879-1928), pedagog og forfatter
• Nils Christian Irgens (1811–1878), marineminister
• Ole Irgens (1724–1803), luthersk biskop
• Ole Irgens (1829–1906), politiker og skolemann
• Paul Henningsen Irgens (1843–1923), ingeniør
• Wenche Irgens (1795–1852), kunstmaler
• Åshild Irgens (født 1976), illustratør

Irgens von Westervick

Joachim Irgens (1611–1675), godseier, og hustrua Cornelia født Bicker ble adlet i 1674 med navnet von Westervick/af Vestervig. Samtidig fikk de et våpenskjold som blant annet inneholder 1. og 2. felt med stokkfisk mellom to kroner, 2. felt med bjelke fra Bicker-slektens våpen, og 3. felt med tre liljer (som naturlige liljer) fra Irgens-våpenet.

Galleri adelsvåpen

• 
  Joachim og Cornelia Irgens von Westervicks adelsvåpen i en moderne tegning.
• 
  Skjold med 1. og 4. felt fra Bicker-slektens våpen.

von Irgens-Bergh

Norskfødte Mathias Friis Bergh (1786–1828), sønn av Gerhard Gunnerus Bergh (1755–1834) og Pauline Birgitte f. Irgens (1766–1825), ble tatt opp i den danske adelsstanden i 1824 med navnet von Irgens-Bergh. Slekten lever i Danmark.

Se også

• Irgensgodset, fellesnavn på alt det krongods i Nordland og Troms som kammerherre Joachim Irgens fikk overlatt av Frederik 3 i 1660
• Røros Kobberverk

Litteratur

• Store norske leksikon: Irgens
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 92
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans med slektsvåpenet på Grunnloven 17. mai 1814

Adelsgrenene

• Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973

Autoritetsdata