Francis Irgens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francis Irgens
Født23. feb. 1902Rediger på Wikidata
Død1. des. 1963Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
FarJohannes Irgens
SøskenHenrik Irgens
NasjonalitetNorge

Carl Marcus Francis Irgens (født 23. februar 1902 i Oslo, død 1. desember 1963)[1] var en norsk jurist, diplomat og sendemann.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av diplomat Johannes Irgens (1869–1939) og Lilla Minda Marie Gulbranson (1872–1938). Faren var utenriksminister på 1910-tallet.

I 1936 giftet Carl Irgens seg med Emilia Sofia Margreta von Post (1903–1957) som var datter til stockholmslegen Rikard von Post. Irgens' foreldre døde i 1938 og 1939

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Carl Irgens tok examen artium i 1920, etter at faren var blitt minister (det vil si ambassadør) i København. Etter fem års studier ble han cand.jur. 1925. Faren var da forflyttet til legasjon i Roma.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Han jobbet et par år som dommerfullmektig ved byfogdembetet i Kristiansand[3], men i 1927 ble han attaché under faren ved legasjonen i Roma ett års tid, før han 1928 dro til legasjonen i Santiago (Chile). I 1929 ble han sekretær i Utenriksdepartementet i Oslo.

Han gikk Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1930. I 1933 fikk han post ved legasjonen i Washington som legasjonssekretær. I 1938 var Carl Irgens tilbake i Oslo som sekretær i Utenriksdepartementet. Han ble byråsjef i 1939, og fra 1940 til 1941 arbeidet han i Oppgjørsavdelingen. I 1942 tiltrådte han som legasjonsråd ved ambassaden i Washington.

Han mottok St. Olavs Orden i 1946, og flyttet samtidig til Paris der han tiltrådte embetet som konsul og legasjonsråd.[4] Etter ett år i Paris ble han i 1947 utnevnt til sendemann (tilsvarer ambassadør) i Kairo, med sideakkreditering blant annet til Libanon. Fra 1948 var han stasjonert i Addis Abeba. Mens han bodde i den etiopiske hovedstaden ga han i 1952 en biografi om sin far.

I 1953 fikk Carl Irgens avskjed i nåde fra ambassadørstillingen i Etiopia, og i 1954 ble det kjent at Stortingets protokollkomite ga medhold i Irgens' klage, der han hevdet å ha blitt forbigått ved besettelsen av ministerstillingen til Helsingfors der Hans Olav i 1953 hadde fått oppdraget.[5] Irgens ble i stedet postert i Beograd, der han var stasjonert i perioden 1954–1957[6]. Kona døde i 1957.[1] Den 13. desember 1957 ble han utnevnt til sendemann i Aten med rang som minister.[7][8] Den 20. desember 1957 ble han utnevnt til sendemann til Tel Aviv, med rang som minister.[7]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dødsdato er hentet fra gravferdsetaten i Oslo
  2. ^ Irgens, carl Marcus Francis i Hvem er Hvem, 1948.
  3. ^ Langberg, Ludv. Kr. (1927). Oplysninger om slegten Irgens fra Røros. Grøndahl & Søns boktr. 
  4. ^ «Embetsutnevnelser m.v. i året 1945». Stortingsforhandlinger. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1945. «Legasjonsråd og konsul ved ambassaden i Paris : Innstilt og utnevnt 16. nov. 1945: Legasjonsråd Carl Marcus Francis Irgens.» 
  5. ^ Ubeføyet kritikk i VG den 1. juni 1954.
  6. ^ Stortingsforhandlinger : Embetsutnevnelser m.v. i året 1956. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1957. «Innstilt og utnevnt 14. juni 1956: Sendemann i Beograd, minister Carl Marcus Francis Irgens.» 
  7. ^ a b «Embetsutnevnelser m.v. i året 1957». Stortingsforhandlinger. Oslo: Forvaltningstjenestene. 1958. «36. Sendemann i Aten, med rang som minister. Innstilt og utnevnt 13. des. 1957: Sendemann i Beograd, Bucuresti og Sofia Carl Marcus Francis Irgens. (---) 39. Sendemann i Tel-Aviv, med rang som minister. Innstilt og utnevnt 20. des. 1957: Sendemann i Aten, minister Carl Marcus Francis Irgens.» 
  8. ^ At han var sendemann i Aten fra 1957 til 1959 er skrevet inn i notisen Dødsfall i VG den 2. desember 1963.