Henrik Irgens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Henrik Irgens (født 25. januar 1899 i Kristiania, død 9. juni 1938 i Oslo) var fra 1930 til 1931 katolsk overhyrde for Norge, og fra 1931 til 1932 for Oslo. Han var konvertitt fra Den norske kirke. Han tilhørte Irgensslekten og var sønn av diplomat og senere utenriksminister Johannes Irgens.

Irgens ble født i Kristiania (Oslo). Han studerte i Paris, og ble diakonviet 27. september 1925 av biskop Johannes Olav Smit. I 1926 ble han presteviet, og han studerte så ved Accademia Ecclestiastico i Roma, den pavelige diplomatskole.

I september 1927 ble han kapellan i St. Paul menighet i Bergen, en stilling han hadde til juni 1929. Deretter ble han redaktør for tidsskriftet St. Olav, noe han var frem til sin død, og sekretær for det apostoliske vikariatet. I oktober 1930 døde Olav Offerdahl, og Irgens, som nå var monsignore, ble utnevnt til apostolisk administrator. Året etter ble Norge delt inn i tre kirkedistrikter, og Irgens fortsatte som administrator av Oslo inntil Jacob Mangers ble utnevnt til apostolisk vikar i 1932.

I september 1932 ble han utnevnt til pavelig husprelat med Monsignore som tittel.

Etter en kort periode som vikariatssekretær ble han konstituert sogneprest i Fredrikstad og provikar, det vil si den apostoliske vikars stedfortreder. I november 1934 gikk han inn i sin siste stilling, som sogneprest for St. Olav menighet i Oslo. Dette var egentlig en stilling som fungerende sogneprest, men den ble raskt gjort permanent.

Han døde 9. juni 1938 i Oslo, og er begravet på Vår Frelsers gravlund.



Forgjenger:
 Olav Offerdahl 
Katolsk overhyrde i Norge
Etterfølger:
 Jacob Mangers