Initiativrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Begrepet initiativrett brukes innen statsvitenskapen om retten til å foreslå endringer i lover, inkludert grunnloven. Selv om den formelle initiativretten kan være forbeholdt regjering og parlamentsmedlemmer, viser det seg i praksis at flertallet av forslagene til lover og lovendringer opprinnelig kommer fra andre instanser.[1]

Initiativretten brukes ikke bare om forslag til endringer i et lands lover, men også om retten til å ta initiativ til endring av regler innenfor andre områder.

Initiativrett er et element innenfor Organisasjonsfriheten. De andre to elementene er lovgivningsmyndighet og avtalefrihet

Eksempler på intitiativrett i Norge, EU, andre land og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ se Store norske leksikon om initiativ; http://snl.no/initiativ.
  2. ^ I Grunnloven § 76 første ledd heter det: Enhver Lov skal først foreslaaes paa Storthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad. http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#76
  3. ^ Se sitat fra: Kommunal- og regionaldepartementet sin Pressemelding, 02.11.2010: Kommunal- og regionaldepartementet har fått evaluert regelen i kommunelova om innbyggjarinitiativ. Regelen gjev innbyggjarar som greier å samle inn nok underskrifter rett til å få behandla saker i kommunestyret. Innbyggjarane har nytta initiativretten i ein av fire kommunar, og eit av fem initiativ har ført fram. http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2010/fa-veit-om-innbyggjarinitiativ.html?id=622482
  4. ^ Sitat fra Ot.prp. nr. 32 (2008-2009) kapittel 4.6 Lokale folkerøystingar 4.6.1 Gjeldande rett Om lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.) I dag er det føresegner om folkerøystingar i opplæringslova. I samband med folkerøystingar om språk finst det ein lovregulert initiativrett, jf. § 2-5 siste leddet første punktum http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-32-2008-2009-/4.html?id=544162
  5. ^ I inndelingsloven § 8. Initiativrett, heter det: Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grensejustering eller grensefastsetjing kan fremjast av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunane søknaden gjeld, av næringsdrivande som har sin registrerte forretningsstad der og av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane søknaden gjeld. http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/tolkningsuttalelser/kommunalrett/inndelingsloven/-8-og-9---initiativrett.html?id=672239
  6. ^ Se Ot.prp. nr. 88 (2008-2009): Om lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) kapittel 3 Effektivisering av allmenngjøringsordningen, 3.6 Offentlighet i Tariffnemnda hvor det står: I den forbindelse viser Justis- og politidepartementet til forslaget til ny § 4 om at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har initiativrett, at de har et ansvar for å dokumentere at «det er grunn til å tro at lovens vilkår er oppfylt», og at organisasjonene er representert i nemnda. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-88-2008-2009-/3.html?id=559726
  7. ^ sitat fra Meld. St. 35 (2011–2012): Sametingets virksomhet 2011, Sametingets årsmelding 2011: En særlig budsjettmessig frihet for Sametinget er nødvendig for å sikre Sametingets autoritet og initiativrett i samepolitikken. For å sikre dette er det viktig å få på plass budsjettprosedyrer og årlige budsjettrammer som samsvarer med Sametingets rolle i samepolitikken. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-35-20112012/4.html?id=700360
  8. ^ Kommisjonen spiller en sentral rolle i forberedelsen av nytt EU-regelverk. Men selv om det er Kommisjonen som formelt har initiativretten til å fremme nye forslag, er de fleste forslagene som fremmes en oppfølging av internasjonale forpliktelser eller innspill fra medlemsstater, Europaparlamentet og fra berørte interessegrupper. Sitert fra: Du er her: Europaportalen til Regjeringen: Slik blir EØS-regelverk til http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-regelverk.html?id=686837
  9. ^ Sitat fra NOU 2006: 7: Det lokale folkestyret i endring? Kapittel 4.2.3 Lokale folkerøystingar i andre land: Reglar og erfaringar http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2006/NOU-2006-7/5/2/3.html?id=428478
  10. ^ Sitat fra NOU 2006: 7: Det lokale folkestyret i endring? Kapittel 4.2.3 Lokale folkerøystingar i andre land: Reglar og erfaringar http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2006/NOU-2006-7/5/2/3.html?id=428478
  11. ^ Sitat fra Norsk Presseforbunds nettsted: I tillegg til den ordinære klageadgangen har Norsk Presseforbunds generalsekretær en initiativrett. Det vil si at generalsekretæren på eget initiativ kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse, eller saker hvor det er rimelig å gi den eller dem saken gjelder, bistand til å fremme den. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 24. november 2012.