Ingvald Enersen
| Ingvald Enersen | |||
|---|---|---|---|
 Foto tatt fra Ingvald Enersen sitt første opphold i Botsfengslet. | |||
| Født | 2. des. 1859[1] Stavanger | ||
| Død | Ukjent dato Ukjent sted | ||
| Beskjeftigelse | Sjømann, kriminell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ingvald Enersen (født 2. desember 1859, døpt 1. januar 1860 i Domkirken som Ingwald Enersen, død ukjent) var en norsk forbryter og sjømann fra Stavanger.
I sin samtid var Ingvald Enersen et kjent navn over hele Norge og særlig på Vestlandet, på grunn av sine mange innbrudd (dirking) og rømninger fra arresten. Frem til første del av det 19-århundre verserte det en rekke historier, myter og fortellinger om Enersen knyttet til hans tyverier. Det resulterte i et teaterstykke oppført i Kristiania i 1877. Stykket ble svært populært og spilt over hele Norge – særlig frem til andre verdenskrig. I norske kolonier i utlandet spiltes også stykket over flere tiår. Enersen ble så kjent i sin samtid at en forlegger i Stavanger tilbød ham 1200 kroner for å skrive boken om ham. Enersen takket i 1880 nei til tilbudet med beskjed om at han ville selge historien sin når han ble eldre. Som Gjest Baardsen og Ole Høiland var Enersen både et frihetssymbol, trussel, helt, utstøtt og ukomplisert heltefigur.[2]
Oppvekst og kriminell karriere[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1866 begynte Enersen på Stavanger Lærde og Realskole (Kongsgård)[3], og gikk ett år på skolen samtidig som Alexander Kielland. Familien bodde i Øvre Strandgate 66 på Straen fra 1866-1872.
I 1872 startet Ingvald Enersen sin kriminelle løpebane. Da dirket han seg inn hos en baker og stjal noen småpenger og et kakestykke. Forbrytelsen ble oppdaget og straffet med 12 piskeslag på ryggen. Dette var starten på en kriminell karriere som resulterte i enda flere piskestraffer, opphold og soninger i Stavanger, Haugesund, Egersund, Bergen og tre perioder ved Botsfengselet i Kristiania. Enersen ble også straffedømt og sonet i utlandet. I England sonet han i Durham Prison, i Tyskland satt han fengslet i havnebyen Hamburg og i USA var han fengslet i The Tombs i New York City og sonet i de beryktede fengslene Sing Sing og Auburn i delstaten New York.
Kvarsvik har funnet ut at fra første gangs soning i 1872, som 12-13 åring og frem til 1891 sonet Enersen til sammen over åtte år i fengsel, eller om lag 3 000 dager. I tillegg var han også blitt dømt to ganger til pisking. Enersen var som voksen 161 centimeter høy, rundt 7 centimeter under datidens gjennomsnittshøyde for menn. Han hadde brunt hår, blå øyne, en liten vorte på høyre siden av haken og en tatovering på venstre arm hvor det sto «I. Enersen 1872».[4]
Sjømann og senere år[rediger | rediger kilde]
Som sjømann reiste han over hele verden med norske og utenlandske seilskip. Han jobbet stort sett som kokk, og var sagt å være fremragende i dette yrket. Mellom opphold på sjøen og i utlandet var Enersen jevnlig hjemom Stavanger. Kvarsvik skriver at Ingvald Enersen var blant mange i hjembyen ansett som en helt, mye takket være at han stjal for de mest bemidlede, gjorde narr av politiet og utførte noen spektakulære rømninger. Mange av disse elementene minner om elementene som gjorde Gjest Bårdsen populær, og det er sagt at Enersen leste Bårdsen sine skrifter i ung alder.
Enersen ble under siste opphold på Botsfengsel benådet av kong Oscar II og tvangsutsendt ut fra landet til New York. I Stavanger ble det satt i gang en pengeinnsamling for å hjelpe Enersen til et nytt og bedre liv i USA. I hjembyen engasjerte flere seg for å hjelpe gutten på riktig vei. Byfogd Christensen var en person Enersen betrodde seg til og som antagelig hjalp Enersen da han var i knipe.
Vekkelsespredikanten Lars Oftedal tok Enersen under sine vinger og gav ham jobb i Waisenhuset som boktrykker da han var på vei til å sone. Det endte dårlig og selv Lars Oftedal måtte gi tapt. Oftedal overleverte selv Enersen til politiet. Enersen brukte ulike navn, antagelig for å ikke bli stigmatisert og gjenkjent. Han forsvant ut av landet og skiftet navn. Kvarsvik mener Enersen kanskje led av sykdommen kleptomani og at det er hevdet at forbryteren ble over 70 år gammel. Han skulle hatt flere koner, men endte antagelig livet i England med kone og barn.[5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roger Kvarsvik. Mestertyven Ingvald-Enersen fra Stavanger. Ajax forlag, 2019. ISBN 978-82-937150-3-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1875, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kvarsvik, s. 15, 55 og 68.
- ^ Stavanger Aftenblad Magasin: "Mestertyv og folkehelt", 14. september 2019 s.14.
- ^ Kvarsvik, s. 15-16, 21, 35 og 68
- ^ Kvarsvik, s. 23, 65-67, 97-99 og 145-148