Inger Marie Gulbrandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inger Marie Gulbrandsen
Født26. januar 1923
Død20. mars 2016 (93 år)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull, Deltagermedaljen, Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig

Inger Marie Gulbrandsen (født 26. januar 1923, død 20. mars 2016) var en norsk motstandskvinne fra andre verdenskrig.

Gulbrandsen vokste opp på Grønland i Oslo, og var som ung aktiv i Framfylkingen. I årene før krigen hjalp hun og familien tyskere som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland, og da krigen kom drev hun illegalt arbeid der hun var med å hjelpe jødiske barn med å flykte fra jødeforfølgelsene. Gulbrandsen ble arrestert av tyskerne, og satt først på Grini og senere i Ravensbrück. Hun slapp fri i april 1945, og ble med de hvite bussene hjem.[1]

Gulbrandsen reiste en rekke ganger som tidsvitne med Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Hun bearbeidet også minnene fra konsentrasjonsleirene ved å lage modeller av dem, disse står fast utstilt ved Gamle Hvam Museum i Nes kommune, i Århus i Danmark og i Ravensbrück.[2]

Opplevelsene hennes under krigen er beskrevet i Maria Konow Lunds barne- og ungdomsbiografi Biografien om Inger Gulbrandsen : Ungdomstid i fangeleir, som var en av vinnerne i en konkurranse Gyldendal arrangerte om beste biografi for ungdom i 1997.[3][4]

Gulbrandsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2002, og i 2015 mottok hun også Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig og Deltagermedaljen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Inger Marie Gulbrandsen». Dagsavisen, 25. april 2016.
  2. ^ «Inger Gulbrandsen». Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Besøkt 18. februar 2018. 
  3. ^ «Maria Konow Lund». Gyldendal. Besøkt 18. februar 2018. 
  4. ^ Maria Konow Lund (1998). Biografien om Inger Gulbrandsen : Ungdomstid i fangeleir. [Oslo]: Gyldendal Tiden.