Inger Marie Gulbrandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inger Marie Gulbrandsen
Født26. januar 1923
Død20. mars 2016 (93 år)
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk, tysk
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull, Deltagermedaljen, Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig

Inger Marie Gulbrandsen (født 26. januar 1923, død 20. mars 2016) var en norsk motstandskvinne fra andre verdenskrig.

Gulbrandsen vokste opp på Grønland i Oslo, og var som ung aktiv i Framfylkingen. I årene før krigen hjalp hun og familien tyskere som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland, og da krigen kom drev hun illegalt arbeid der hun var med å hjelpe jødiske barn med å flykte fra jødeforfølgelsene. Gulbrandsen ble arrestert av tyskerne, og satt først på Grini og senere i Ravensbrück. Hun slapp fri i april 1945, og ble med de hvite bussene hjem.[1]

Gulbrandsen reiste en rekke ganger som tidsvitne med Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Hun bearbeidet også minnene fra konsentrasjonsleirene ved å lage modeller av dem, disse står fast utstilt ved Gamle Hvam Museum i Nes kommune, i Århus i Danmark og i Ravensbrück.[2]

Opplevelsene hennes under krigen er beskrevet i Maria Konow Lunds barne- og ungdomsbiografi Biografien om Inger Gulbrandsen : Ungdomstid i fangeleir, som var en av vinnerne i en konkurranse Gyldendal arrangerte om beste biografi for ungdom i 1997.[3][4]

Gulbrandsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2002, og i 2015 mottok hun også Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig og Deltagermedaljen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Inger Marie Gulbrandsen». Dagsavisen, 25. april 2016.
  2. ^ «Inger Gulbrandsen». Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Besøkt 18. februar 2018. 
  3. ^ «Maria Konow Lund». Gyldendal. Besøkt 18. februar 2018. 
  4. ^ Maria Konow Lund (1998). Biografien om Inger Gulbrandsen : Ungdomstid i fangeleir. [Oslo]: Gyldendal Tiden.