Inge Reidarssøn Rindal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inge Reidarssøn Rindal
Født3. mars 1918
Død17. desember 1999 (81 år)
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Inge Reidarssøn Rindal (født 3. mars 1918 i Hedrum, død 17. desember 1999[1]) var en norsk diplomat og ambassadør.[2]

Etter examen artium i 1937, befalsskole for Hærens artilleri i 1938 og cand.philol. i 1946 med engelsk hovedfag, ble han sekretær i Utenriksdepartementet. I 1947 ble han stasjonert som visekonsul i San Francisco. Fra 1949 var han førstesekretær i Utenriksdepartementet. Fra 1951 var han legasjonssekretær ved legasjonen i Roma fra 1951. I 1956 ble han konstituert byråsjef og fra 1959 byråsjef i fast stilling. Deretter var han ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris til 1962, da han ble første legasjonssekretær ved legasjonen i Roma Fra 1964 til 1968 var han sendemann til Nairobi i Kenya, med sideakrediteringer til Kampala i Uganda, Dar-es-Salaam i Tanzania, Lusaka i Zambia og Zomba i Malawi. Fra 1969 var han protokollsjef i Utenriksdepartementet og hvalfangstkommisjonær til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. I 1973 ble han generalkonsul i Antwerpen, og ambassadør til Hellas 1975-1980. Han var generalkonsul i Genova i (Italia) til 1985.

Han var sønn av lektor Reidar Rindal (født 1885) og Esther Johanssen (født 1886). I 1943 giftet han seg med Rigmor Jespersen (1918–2013).

Inge Reidarssøn Rindal var kommandør av St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rindal, Inge Reidarssøn i Hvem er Hvem 1973.
  2. ^ Leidulv Namtvedt, Inge Reidarssøn Rindal, nekrolog i Aftenpostens 24. desember 1999.