Inge Reidarssøn Rindal
| Inge Reidarssøn Rindal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mars 1918 | ||
| Død | 17. des. 1999 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Inge Reidarssøn Rindal (født 3. mars 1918 i Hedrum, død 17. desember 1999[1]) var en norsk diplomat.[2]
Etter examen artium i 1937, befalsskole for Hærens artilleri i 1938 og cand.philol. i 1946 med engelsk hovedfag, ble han sekretær i Utenriksdepartementet.
I 1947 ble han stasjonert som visekonsul i San Francisco. Fra 1949 var han førstesekretær i Utenriksdepartementet. Fra 1951 var han legasjonssekretær ved legasjonen i Roma fra 1951. I 1956 ble han konstituert byråsjef og fra 1959 byråsjef i fast stilling. Deretter var han ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris til 1962.
I 1962 ble han første legasjonssekretær ved legasjonen i Roma.
Fra 1964 til 1968 var han sendemann til Nairobi i Kenya, med sideakrediteringer til Kampala i Uganda, Dar-es-Salaam i Tanzania, Lusaka i Zambia og Zomba i Malawi. Fra 1969 var han protokollsjef i Utenriksdepartementet og hvalfangstkommisjonær til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. I 1973 ble han generalkonsul i Antwerpen, og ambassadør til Hellas 1975-1980. Han var generalkonsul i Genova i (Italia) til 1985.
Han var sønn av lektor Reidar Rindal (født 1885) og Esther Johanssen (født 1886). I 1943 giftet han seg med Rigmor Jespersen (1918–2013).
Inge Reidarssøn Rindal var kommandør av St. Olavs Orden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rindal, Inge Reidarssøn i Hvem er Hvem 1973.
- ^ Leidulv Namtvedt, Inge Reidarssøn Rindal, nekrolog i Aftenpostens 24. desember 1999.