Inga Ørner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inga Ørner
Født21. feb. 1876Rediger på Wikidata
Oslo
Død1963Rediger på Wikidata
Coronado
BeskjeftigelseOperasanger, komponist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
USA
GravlagtGreenwood Memorial Park

Inga Ferdinanda Ørner (født 21. februar 1876[1] i Kristiania, død 1963) var en norsk operasanger, musikkpedagog og komponist.

Familie[rediger | rediger kilde]

Inga Ørner var datter av styrmann og senere slakterborger i Kristiania Ferdinand August Olsen og Marthe Marie Andersen. Hun var faster til kronprins Haralds adjutant, Jan August Ørner.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede 11 år gammel danset Inga Ørner i FaustChristiania Theater[2]. 14 år gammel reiste hun, uten foreldrene, for første gang over Atlanteren.

Inga Ørner studerte hos kammersanger Wilhelm Kloed i Kristiania, Jean de Reszke i Paris og Cesare Rossi i Roma. Hun var knyttet til flere operascener, og i Norge gjorde hun seg særlig kjent i rollen som Gilda i Verdis opera Rigoletto, som hun fremførte under sin debut i Italia[3].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ørner var anerkjent som koloratursopran. Hun gjorde flere opptredener i USA, men relativt få i fødelandet Norge.

Hennes første store engasjement i utlandet var ved Covent Garden. Deretter opptrådte hun flere sesonger i Metropolitan Opera i New York, sammen med Caruso og flere andre sangere av internasjonalt toppformat.

Det finnes enkelte romanseopptak av Inga Ørner på Odeon-plater.

Ørner komponerte flere sangvalser, hvoran Flower of Eros ble mest kjent i samtiden. Som sanger foretrakk hun selv å fremføre skandinaviske folkesanger. Hennes stemmeregister strakte seg over tre og en halv oktav[4].

Inga Ørner ga også musikkundervisning, blant annet i New York.

Mot slutten av sitt liv var Ørner bosatt i California[5].

Utvalgte roller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ministerialbok for Grønland menighet; [1] (besøkt 7. september 2019)
  2. ^ Nordisk Tidende 1961.09.28. US. 1961. s. 1. 
  3. ^ Vanberg, Vidar (1987). Norsk grammofonplatehistorie. Oslo: V. Vanberg. ISBN 8270001384. 
  4. ^ Vanberg, Vidar (1987). Norsk grammofonplatehistorie. Oslo: V. Vanberg. ISBN 8270001384. 
  5. ^ Nordisk Tidende 1961.09.28. US. 1961. s. 1. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]