Faust (opera)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Doktor Faust, gravering av Homunculus, 1800-tallet.

Faust er en grand opéra i fem akter av Charles Gounod med fransk libretto av Jules Barbier og Michel Carré, basert på Carrés drama Faust et Marguerite, igjen basert løselig på Johann Wolfgang von Goethes drama Faust (del 1) fra 1808. Operaen hadde sin premiere ved Théâtre Lyrique på Boulevard du Temple i Paris den 19. mars 1859. Dets scenedekorasjon, i seg selv innflytelsesrikt, var formet av Charles-Antoine Cambon og Joseph Thierry (akt I og akt III, scene 1), Jean Émile Daran (akt II), Édouard Desplechin (akt III, scene 2; akt V), og Philippe Chaperon (akt IV).[1] Nøkkelen til operaen ligger i Mefistos arie «Dansen rundt Gullkalven». Der fører teksten og musikken inn i vår egen tid i vårt jag etter å ta for oss av de goder penger kan skaffe. Mefisto (djevelen) påvirker Faust med hele sitt repertoar av tilbud og fristelser.[2][3]

Goethes Faust har blitt benyttet som grunnlag for flere operaer. Den tyske komponisten Louis Spohr skrev en opera med denne tittelen i 1819. Den tyske komponisten Heinrich Zöllner skrev også en opera med navnet Faust i 1887. I tillegg skrev Richard Wagner en ouverture i 1839, men det resulterte ikke i noen opera. Komponisten Robert Schumann skrev Szenen aus Goethe’s Faust.

Roller[rediger | rediger kilde]

Charles Gounod
  • «Faust» (tenor)
  • «Méphistophélès» eller «Mefisto» (bass)
  • «Valentin», Margaretes bror (baryton)
  • «Wagner» eller «Brander» (baryton)
  • «Cibot» eller «Siebel», en student, mezzosopran eller sopran)
  • «Margarete», Valentins søster (sopran)
  • «Martha» (alt eller sopran)

Handling[rediger | rediger kilde]

Første akt[rediger | rediger kilde]

Den gamle filosofen doktor Faust sitter i sitt studérværelse, parat til å tømme giftbegeret. Han forbanner sitt liv og alt menneskelig, og påkaller Satan. Øyeblikkelig er djevelens håndlanger Méphistophélès der og spør hva han ønsker. Faust begjærer ikke gull og berømmelse, men ungdommen. Méphistophélès frister ham og lurer ham til å underskrive en avtale om at Faust overlater sin sjel til ham, mot løfte om ungdommen. Faust fristes blant annet at synet av den unge, vakre Margarete. Da avtalen en inngått forvandles Faust øyeblikkelig til en ung, sprek ridder.

Andre akt[rediger | rediger kilde]

Det er en lystig stemning i kroen utenfor byporten. Det drikkes og danses, soldater og studenter, gamle og unge, kvinner og menn deltar i lystighetene. Soldaten Valentin skal i krigen og bekymrer seg for sin søster Margarete. Siebel og de andre studentene lover å passe på henne. Méphistophélès dukker opp og spanderer vin på alle. Han spår flere av de tilstedeværende, blant annet Valentin. Han blir spådd at hans banemann er nær. Méphistophélès utbringer en skål for Margarete, noe som gjør Valentin rasende. Han og hans venner løfter sverdfestene – et korstegn – mot Méphistophélès, og for dette må han vike tilbake. Faust mislykkes i å få kontakt med Margarete, og han ber Méphistophélès om hjelp til å treffe henne.

Tredje akt[rediger | rediger kilde]

Siebel plukker blomster til Margarete i hagen hennes. Etter at han har gått, kommer Faust og får treffe Margarete. Méphistophélès har satt et smykkeskrin foran Margaretes dør, og hun fryder seg over funnet. Etter at Faust har gått, synger Margarete ut sin kjærlighet til ham. Méphistophélès har fått Faust til å vente og lytte, og full av begjær stormer han inn til henne igjen mens Méphistophélès hånler i bakgrunnen.

Fjerde akt[rediger | rediger kilde]

(Første bilde – dette bildet blir noen ganger sløyfet.) Faust har forlatt Margarete, og hun er ensom og fortvilet. Hun betror Siebel at hun fortsatt elsker Faust. Martha, Margaretes venninne, forteller henne at Valentin og soldatene er på hjemvei. (Andre bilde.) Margarete er i kirken og ber om tilgivelse, men Méphistophélès dukker opp og forkynner at for henne fins ingen nåde. Margarete besvimer.

(Tredje bilde.) Valentin kommer tilbake og forstår på Siebel at noe alvorlig er i veien. Han styrter inn for å få vite sannheten. Méphistophélès synger en ironisk serenade, og Valentin forstår at Faust er hans søsters forfører. De slåss, og med Méphistophélès’ hjelp klarer å Faust å såre Valentin dødelig. Faust flykter mens Valentin dør.

Femte akt[rediger | rediger kilde]

(Første bilde – dette bildet blir også av og til sløyfet.) Faust og Méphistophélès tilbringer ValborgsnattenBloksberg. Når festen (bakkanalen) er på sitt høyeste viser Margarete seg for Faust. Faust ber Méphistophélès føre seg til henne.

(Andre bilde.) Margarete har druknet barnet sitt som hun har med Faust. Hun er i fengsel, halvt vanvittig og venter på å bli henrettet. Méphistophélès hjelper Faust til å møte henne, og han vil hjelpe henne. Men når hun ser Fausts følgesvenn nekter hun. Méphistophélès roper at hun er fortapt, men i samme øyeblikk forsvinner fengselsmurene. Margarete svever bort, og englene forkynner hennes frelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Charles Gounod • Faust», Salzburger Festspiele.at
  2. ^ «Faust», Operaen i Kristiansund
  3. ^ «Faust Synopsis», About Classical Music

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barbier, Jules; Carré, Michel (1859): Faust (libretto). Paris: Michel Lévy Frères.
  • Holden, Amanda, red. (2001): The New Penguin Opera Guide. London: Penguin Books. ISBN 978-0-14-051475-9.
  • Huebner, Steven (2001): «Charles Gounod» i: Holden (2001), s. 334–340.
  • Sadie, Stanley, red. (1992): The New Grove Dictionary of Opera (4 bind). London: Macmillan. ISBN 978-1-56159-228-9.
  • Huebner, Steven (1992): «Faust» i: Sadie (1992), bind 2, s. 131–135.
  • Walsh, T. J. (1981): Second Empire Opera: The Théâtre Lyrique, Paris, 1851–1870. London: John Calder. ISBN 978-0-7145-3659-0.
  • Warrack, John & West, Ewan (1992): The Oxford Dictionary of Opera. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-869164-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]