Indre Sogn prosti

Indre Sogn prosti var et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke fra 1819 til 2013. Prostiet omfattet kommunene Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Prostiet ble etablert i 1819 da Sogn prosti ble delt i to: Indre og Ytre Sogn prosti. Prostiet omfattet kommunene Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Prosten hadde sete på Stedje. I en periode på 1800- og 1900-tallet var prostiet delt i Indre og Midtre Sogn prosti, slik at dagens Luster og Årdal utgjorde det indre prostiet.

Balestrand og Vik ble overført til prostiet da Ytre Sogn prosti ble lagt ned i 2013. Prostiet endret da navn til Sogn prosti.^[1]

Stedje kirke i Sogndal var prostikirke i Indre Sogn prosti.^[2]

Prostiet var inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken var enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.

Sogn i Indre Sogn prosti[rediger | rediger kilde]

I Aurland kommune
- Vangen sogn
- Flåm sogn
- Undredal sogn
- Nærøy sogn
I Balestrand kommune
- Balestrand sogn
I Leikanger kommune
- Leikanger sogn
I Luster kommune
- Dale sogn
- Nes sogn
- Fortun sogn
- Jostedal sogn
- Fet og Joranger sogn
- Gaupne sogn
- Hafslo sogn
- Solvorn sogn
I Lærdal kommune
- Tønjum sogn
- Borgund sogn
- Hauge sogn
I Sogndal kommune
- Stedje sogn
- Kaupanger sogn
- Norum sogn
- Fjærland sogn
I Vik kommune
- Arnafjord sogn
- Feios sogn
- Fresvik sogn
- Vangsnes sogn
- Vik sogn
I Årdal kommune
- Nedre Årdal sogn
- Øvre Årdal sogn