Indian Campaign Medal

Indian Campaign Medal eller Indianerkrigsmedaljen, advers

Medaljens bakside

Den senere general John J. Pershing ses her med Indian Campaign Medal på brystet. Fotografiet er fra tiden 1909–1923

Fanebånd for avdelinger som deltok i felttoget mot nez perce-folket i Oregon, Idaho, Wyoming og Montana i 1877

Indian Campaign Medal eller Indianerkrigsmedaljen er en medalje innstiftet i 1907 av USAs Krigsdepartement. Medaljen ble tildelt soldater i USAs hær som deltok i felttog mot indianernasjoner, kalt indianerkrigene, i det vestlige USA i perioden fra 1865 til 1891.

Utforming

Medaljen er gjort i bronse og har en diameter på 32 mm. På advers viser medaljen en høyrevendt indianer i krigsutrustning og til hest. Over rytteren står innskriften «INDIAN WARS» i en bue. Under rytteren er det ved medaljens ytterkant plassert en krans, som nederst har et bøffelhode. Reversen viser en ørn med utstrakte vinger over en samling trofeer. Over motivet står innskriften «UNITED STATES ARMY» i en bue. Like under motivet står innskriften «FOR SERVICE» over to rette linjer. Under dette er det ved medaljens ytterkant plassert tretten stjerner i en bue. Medaljen er utformet av Francis D. Millet.

Medaljebåndet var opprinnelig helrødt, men ble i 1917 endret til rødt med to svarte striper. Foranledningen var behovet for å gjøre båndet forskjellig fra den franske Fremmedlegionens båndstripe.

I 1918 ble det bestemt at båndet kunne utstyres med en sølvstjerne i tilfeller der mottageren hadde utmerket seg i strid.

Avdelinger som deltok i felttogene fikk sine faner utstyrt med fanebånd i samme farger som medaljebåndet. Navnet på felttoget og årstallet det fant sted ble påskrevet båndet.

Tildeling

Indian Campaign Medal er en deltagermedalje, som ble utdelt av Armédepartementet. Medaljen ble tildelt offiserer og soldater i USAs hær for deltagelse i følgende felttog:

• Felttoget i det sørlige Oregon, det nordlige California og Nevada mellom 1865 og 1868.
• Comanche-krigen mot comanchene og allierte nasjoner i Kansas, Colorado, Texas, New Mexico og Indianerterritoriet mellom 1867 og 1875.
• Modoc-krigen i California mellom 1872 og 1873.
• Felttoget mot apasjene i Arizona i 1873.
• Black Hills-krigen mot de nordlige cheyennene og siouxene i 1876 og 1877.
• Krigen mot nez perce-folket i Oregon, Idaho, Wyoming og Montana i 1877.
• Bannock-krigen mot bannockene og de nordlige shoshonene i Idaho i 1878.
• Cheyenne-krigen mot de nordlige cheyennene i Nebraska i 1878 og 1879.
• Felttoget mot de vestlige shoshonene, paiutene og bannockene fra juni til oktober 1879.
• Ute-krigen, også kalt White River-krigen, mot utene i Colorado og Utah mellom september 1879 og november 1880.
• Krigen mot apasjene i Arizona og New Mexico i 1885 og 1886.
• Pine Ridge-felttoget, krigen mot sioux-folket, også kjent som slaget eller massakren ved Wounded Knee i Sør-Dakota, mellom november 1890 og januar 1891.

Medaljen kunne også tildeles for deltagelse i andre militæroperasjoner mot fiendtlige indianere i tiden mellom 1865 og 1891, såfremt soldater i USAs hær ble drept eller såret i kamphandlingene.

Norske innehavere

Nordmannen Alexander Wilse (1864–1955), som deltok i felttoget mot Sioux-folket i Sør-Dakota, ble tildelt medaljen.

Kilder

• Foster, Frank og Lawrence Borts: Military Medals of the United States, Fountain Inn: MOA Press, 2010, s. 10 og 60
• Kerrigan, Evans E.: Guidebook of U.S. Medals: A Complete Guide to the Decorations and Awards of the United States from 1782 to Present, Noroton Heights, CN: Medallic Publishing Co., 1994, s. 160

Eksterne lenker

• Indian Campaign Medal, Institute of Heraldry