Ildgruben reinbeitedistrikt
| Ildgruben reinbeitedistrikt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Annen juridisk person | ||
| Org.nummer | 975746712 | ||
| Stiftet | 7. mars 1996 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Tverrvatnet, Postboks 3098, 8603 MO I RANA | ||
| Daglig leder | Stig Magne Lifjell | ||
| Stab | Tom Kristian Lifjell (nestleder) | ||
| Virkeområde | Rana, Hemnes og Hattfjelldal | ||
| Distriktsledd | Nordland | ||
Ildgruben reinbeitedistrikt er et reinbeitedistrikt i kommunene Rana, Hemnes og Hattfjelldal på Helgeland i Nordland.
Distriktet tilhører Nordland reinbeiteområde. Det grenser i nord mot Saltfjellet reinbeitedistrikt, i sør mot Byrkijen sijte, Jillenn-Njaarken sijte og Røssåga/Toven reinbeitedistrikt og i vest mot Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt.
Ildgruben reinbeitedistrikt har navn etter grenda Ildgruben/Illgruben innerst i Tverrågas dalføre i Mo i Rana.
Reindrift
[rediger | rediger kilde].jpg)
Det er 2 siidaandeler i distriktet. Lifjell-familien driver begge siidaandelene. Øvre reintall for distriktet er 900 rein i vårflokk. Distriktet står for en betydelig verdiskaping, både direkte gjennom omsetning av reinkjøtt, men også gjennom tilleggsnæring i tilknytning til reindriften. Distriktet skaper årlig verdier for mellom 3 og 4 millioner kroner i omsetning.[1]
Anlegget i Tverrvatnet fungerer som «navet» i arealbruken da all rein er innom anlegget på høsten. I vintrer når det må gjennomføres tilleggsfôring foregår dette med base i Tverrvatnet, men det tilleggsfôres også andre steder i distriktet. Da er reinen i dette området gjennom lengre perioder. Geografisk er distriktet innenfor det umesamiske språkområdet, men det regnes også som det nordligste reinbeitedistriktet på sørsamisk område.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1932 flyttet familien Lifjell sin reindrift fra Brurskanken reinbeitedistrikt nær fjellet Brurskanken i Vefsn kommune til Ildgruben i Rana.[2]
Anton Lifjell (1915–1971) var formann i Norske Reindriftssamers Landsforbund i 1957–58. Han var sønn av samehøvdingen Kristian A. Johnsen Lifjell (1882–1953) fra Hattfjelldal.[3] Han var også svigersønn av Thomas Pedersen Toven (1875–1948) og Elsa Laula Renberg (1877–1931).[4]
Navnet Lifjell kommer av det samiske Lijkievaerie og betyr «fjellet som står alene».[a]
Distriktet var et av de første i Helgeland til å gå over fra reindriftsnomadisme med melking av reinen, og over til reindrift som kjøttproduksjon. Dette skjedde på 1930-tallet.[7]
I perioden 1985–2005 hadde distriktet vinterbeiter i Storuman kommune i svensk Lappland i Västerbottens län, men mistet denne retten på grunn av manglende revisjon av Reinbeitekonvensjonen av 1972.[1][8] Vinterbeite i Sverige er kjent også fra omkring 1900-1910.[9]
Lifjellbovre
[rediger | rediger kilde]Lifjellfamilien driver også Lifellbovre (samisk: «Lifjell-butikken»), som selger samisk brukskunst, ting for kjøkken og interiør, stoff til gapta, klesplagg og smykker.
Noter
[rediger | rediger kilde]
- ^ Dette er det samme som fjellet Hatten, som troner majestetisk på sørsiden av Røssvatnet. På sørsamisk er det også kjent som aarpije, «enken» eller «enkemannen».[5] På sørsamisk har det i tillegg navnene aakha eller aakhanbaektie, «bestemorflåget» eller «kjerringflåget», og aarpoevaartoe som betyr «arvefjellet». Arbfjeld er likeledes et gammelt navn for Hattfjelldal.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Distriktsplan. Ildgruben reinbeitedistrikt. Ny distriktsplan. Tverrvatnet oktober 2017, Statsforvalteren i Nordland, oktober 2017
- ^ Berg, Bård A. (2000). Mot en korporativ reindrift. Sámi instituhtta. s. 134.
- ^ Person: Kristian A Johnsen Lifjell, digitalarkivet.no,
- ^ Ildgruben reinbeitedistrikt, gaavones.no, 12. desember 2023
- ^ Jan Inge Larsen: Dagstur Helgeland: Hatten, dagsturhelgeland.no, 14. juli 2024
- ^ Samiske stedsnavn på Indre Helgeland, sagat.no,
- ^ Jünge, Åke (1996). Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia. Dokumentarforl. s. 205. ISBN 8299277523.
- ^ Romsa : samisk kultur i Tromsø-området : rapport fra samisk markering under Tromsø bys 200 års jubileum juni 1994. Kevi Pro Da. 1996. s. 50. ISBN 8290482108.
- ^ Vorren, Ørnulv (1986). Reindrift og nomadisme i Helgeland. Tromsø museum. s. 27-29. ISBN 8270991198.