Igor de Rachewiltz
| Igor de Rachewiltz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. apr. 1929[1] | ||
| Død | 30. juli 2016[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sinolog | ||
| Utdannet ved | Australian National University | ||
| Søsken | Boris de Rachewiltz | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2016) Kongedømmet Italia (1929–1946) | ||
Igor de Rachewiltz (født 11. april 1929 i Roma i Italia, død 30. juli 2016[2][3]) var en ledende mongolog og sinolog som bodde og hadde sitt akademiske virke i Australia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Igor De Rachewiltz kom fra en polsk adelig familie med szlachtabakgrunn. Hans bestemor var tatar fra Kazan og skal ha nedstammet fra Den gylne horde.
Igor de Rachewiltz studerte jus i Roma, og fortsatte med studier i orientalske språk i Napoli. Tidlig i 1950-årene fikk han australsk studiestipend.
Sinologi, mongologi[rediger | rediger kilde]
Han tok doktorgrad i kinesisk historie ved Australian National University i Canberra i 1961. Hans doktorarbeid gjaldt Djengis Khans kinesiske sekretær, den lærde Yelü Chucai.
Hans akademiske virke har for det meste vært i Australia, men han har også forsket i Europa og fullførte prosjekter som mongologene Antoon Mostaert og Henri Serruys ikke rakk å sluttføre før de døde. Blant hans mange verker er en oversettelse i elleve bind av Mongolenes hemmelige historie – det skjedde i perioden 1971–1985. Arbeidet var påbegynt av pater Mostaert.
I 2007 donerte han sitt personlige bibliotek på rundt 6000 bind til Scheut Memorial Library ved Katholieke Universiteit Leuven.
Hans forskningsinteresser var Kinas og Mongolias politiske og kulturelle historie på 1200-tallet og 1300-tallet, politiske og kulturelle kontakter mellom øst og vest i samme periode, og sino-mongolsk filologi generelt.
Verker[rediger | rediger kilde]
- (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2nd ed., 2006.
- (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2004.
- “The Identification of Geographical Names in The Secret History of the Mongols,” Sino Asiatica: Papers dedicated to Professor Liu Ts’un-yan on the occasion of his eighty-fifth birthday, Faculty of Asian Studies, The Australian National University, 2002.
- “The Name of the Mongols in Asia and Europe : A Reappraisal,” Conférence internationale permanente des études altaiques : Chantilly, 20-24 juin 1994, 1997.
- The Mongolian Tanjur Version of the Bodhicaryāvatāra, Harrassowitz Verlag, 1996.
- (with M. Wang, C.C. Hsiao and S. Rivers) Repertory of Proper Names in Yüan Literary Sources. SMC Publishing Inc., Taipei, 1988-1996.
- (commentaries; ed. with Anthony Schönbaum) Le material mongol Houa I I iu de Houng-ou (1389) by Antoine Mostaert, 1977-1995.
- (with H.L. Chan, C.C. Hsiao and P.W. Geier, with the assistance of M. Wang) In the Service of the Khan: Eminent Personalities of the Early Mongol-Yüan Period (1200–1300), Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 1993.
- (with Ssanang Ssetsen, Chungtaidschi, and John Krueger) Erdeni-yin tobci [Precious Summary: a Mongolian Chronicle of 1662], Australian National University: Faculty of Asian Studies, 1990-1991.
- The Third Chapter of Chos-kyi od-zer's Translation of the Bodhicaryavatara : A Tentative Reconstruction, Instituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente, 1988.
- “The Preclassical Mongolian Version of the Hsiao-ching,” Zentralasiatische Studien, 16, 7-109, 1982.
- Index to The Secret History of the Mongols,” Indiana University Publications Uralic and Altaic Series, Vol. 121, 1972.
- Prester John and Europe’s Discovery of East Asia, Australian National University Press, 1972.
- Papal Envoys to the Great Khans, Stanford University Press, 1971.
- “Personnel and Personalities in North China in the Early Mongol Period,” Journal of the Economic and Social History of the Orient, 9: 1-2, E. J. Brill, 1966.
- “The Hsi-yu lu by Yeh-lü Ch'u-ts'ai,” Monumenta Serica, 21, 1-128, 1962.
- “Buddhist Idealist and Confucian Statesman,” Confucian Personalities, Stanford University Press, 1962.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121318867[Hentet fra Wikidata]
- ^ The International Who's Who 1996-97 (Europa Publications, 1996: ISBN 1-85743-021-2), p. 392.
- ^ «Igor De Rachewiltz Obituary». The Canberra Times. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 3. august 2016.
- The Australian National University: Research School of Pacific and Asian Studies http://rspas.anu.edu.au/people/personal/dexri_pah.php Arkivert 12. november 2009 hos Wayback Machine.\
- Katholieke Universiteit Leuven, Ferdinand Verbiest Institute http://www.kuleuven.be/verbiest/deRachewiltz/